Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med spenningsvariasjoner og strømavbrudd.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 13-1, forbrukerkjøpsloven § 33 annet ledd og leveringskvalitetsforskriften.
Historikk:
13.09.2021 – Strømbrudd i klagers bolig etter en periode med spenningsvariasjoner. Klager konstaterer skade på varmekabler i første og annen etasje og mikrobølgeovn. Netteier utbedrer fase og konkluderer med at skade på varmekabler og mikrobølgeovn ikke skyldes overspenning.
13.01.2022 – Nytt strømbrudd etter en periode med spenningsvariasjoner. Klager konstaterer skade på varmekabler i kjelleretasjen. Elektriker finner ingen feil i klagers anlegg.
03.03.2022 – Nytt strømbrudd etter en periode med spenningsvariasjoner.
17.10.2023 – Energiklagenemnda fatter vedtak i saken.
Krav: Klager krever erstatning for kostnadene knyttet til undersøkelser og utbedring av skader på varmekabler og mikrobølgeovn, utmålt til kr 397 875.
Partenes anførsler:
Klager hevder at de erstatningsrettslige grunnvilkårene er oppfylt og at Elvia AS plikter å dekke tapet som har oppstått i forbindelse med redusert spenningskvalitet og strømavbrudd.
Klager mener det foreligger årsakssammenheng i form av en klar tidsmessig sammenheng mellom spenningskvaliteten og strømbruddene og skadene på varmekablene. Klager viser til at fire ulike varmekabler ble ødelagt i perioden med redusert spenningskvalitet. Han viser videre til at skade kan oppstå på elektriske apparater som følge av spenningsvariasjoner.
Klager mener videre at det foreligger ansvarsgrunnlag for Elvia AS. Selskapet har ikke godtgjort at det er fritatt etter kontrollansvaret. Skadene skyldes ikke feil i klagers eget anlegg, men feil i nettet. Årsaken til mangelen har ligget innenfor selskapets kontrollsfære. Han viser til Elklagenemndas tidligere avgjørelser og til HR-2022-192-A.
Klager ønsker at nemnda tar stilling til utmålingen av en eventuell erstatning.
Klager viser til Energiklagenemndas vedtak, der det ble konkludert med at Elvia AS brøt leveringskvalitetsforskriften § 2-5 annet ledd i etterkant av strømbruddet 13. januar 2022.
Elvia AS bestrider erstatningsansvar under henvisning til at grunnvilkårene ikke er oppfylt. Selskapet mener at det ikke foreligger mangel, idet det ikke har blitt registrert avvik i spenningen. Selskapet hevder at det har opptrådt i samsvar med leveringskvalitetsforskriften.
Selskapet mener at øvrige erstatningsvilkår heller ikke er oppfylt. Det foreligger ikke årsakssammenheng mellom feil på fase og skadene på varmekablene. Selskapet viser til at det ikke vil kunne oppstå skade på varmekabel ved spenningsvariasjon som er lavere enn 230 V.
Så langt det foreligger mangel utover fasefeil, ligger dette uansett utenfor selskapets kontroll.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med spenningsvariasjoner og strømavbrudd.
Etter standard nettleieavtale § 12-3 første ledd kan nettkunden kreve erstatning for tap som
følge av mangel som ikke skyldes nettkunden eller forhold på hans side. Nettselskapets
erstatningsansvar er nærmere regulert i standard nettleieavtale § 13-1 flg. Etter § 13-1 hefter
nettselskapet som utgangspunkt objektivt for mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke
der nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, og som
selskapet ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller unngått eller overvunnet følgene av (det såkalte kontrollansvaret).
En forutsetning for erstatningsansvar er dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen. I denne saken hevder klager at det over flere måneder forelå spenningsvariasjoner i nettet som medførte gjentatte strømbrudd, og at dette har medført skade på elektriske innretninger i boligen hans. Det springende punktet er dermed om det er godtgjort at det har foreligget mangel ved ytelsen som utløser erstatningsansvar for nettselskapet.
Det følger av standard nettleieavtale § 4-1 at «[n]ettselskapet stiller overføringskapasitet i sitt elektriske nett til disposisjon for nettkunden på de vilkår som følger av standard nettleieavtale og gjeldende tariffer, samt lover og forskrifter som måtte ha betydning for forholdet mellom nettselskapet og nettkunden». Foreligger det avvik mellom disse bestemmelsene og det som faktisk er levert, foreligger det en mangel.
Nemnda ser først på spørsmålet om det foreligger spenningsvariasjoner som kvalifiserer som mangel. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet regulerer grenseverdiene for normal spenning i nettet. Slik denne saken er opplyst kan ikke nemnda se at det er registrert spenninger ut over det intervallet forskriften angir som grenseverdier. Selv om nemnda finner det sannsynlig at det har funnet sted spenningsfluktuasjoner, er det derfor ikke sannsynliggjort at disse har gått utover forskriftens grenseverdier. Nemnda kan derfor ikke se at spenningsvariasjonene i seg selv kan anses å utgjøre en mangel ved leveransen. Spørsmålet om Elvia AS har foretatt tilstrekkelige undersøkelser av spenningskvaliteten etter leveringskvalitetsforskriften i etterkant av strømbrudd 13. januar 2022, slik Energiklagenemnda i vedtak 17. september 2023 konkluderte med at ikke var gjort, har ikke betydning for det spørsmålet som Elklagenemnda her vurderer.
Selv om spenningsvariasjonene ligger innenfor grenseverdiene, ser nemnda så på spørsmålet om faseutfallet den 13. september 2021 utgjør en mangel ved leveransen. Selskapet har erkjent at dette fasebruddet fant sted, men bestrider at dette gir grunnlag for erstatningsansvar.
Nemnda legger til grunn at fasebruddet oppsto som følge av vegetasjon i området, og at det medførte avbrudd i leveransen. Fasebruddet må derfor anses som en mangel ved ytelsen.
Der det påvises en mangel ved ytelsen, innebærer kontrollansvaret at nettselskapet – for å unngå erstatningsansvar – må godtgjøre at årsaken lå utenfor selskapets kontroll.
Elvia AS har vist til at bruddet oppsto mellom to master over et felt med busker og trær der vegetasjonen forårsaket bruddet, og at feilen derfor lå utenfor selskapets kontroll. Høyesterett behandlet i dommen HR-2022-192-A netteiers erstatningsansvar ved trefall over kraftlinje. Høyesterett konstaterte i avsnitt 76 at «trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere». Høyesterett påpekte videre i avsnitt 77 at det at netteier beslutter ikke å gjennomføre sikringshogst, ikke innebærer at skadeårsaken ligger utenfor selskapets kontroll dersom risikoen materialiserer seg og fører til skade.
Selv om avgjørelsen gjaldt trefall over en høyspentlinje i regionalnettet, får den også betydning for rekkevidden av kontrollansvaret der vegetasjon påvirker distribusjonsnettet. Med utgangspunkt i dommen mener nemnda at Elvia AS i denne saken ikke har godtgjort at forhold ved vegetasjonen i fremføringsområdet lå utenfor selskapets kontroll. Etter dette er Elvia AS som utgangspunkt ansvarlig for skade som har oppstått på nettkundens anlegg.
For at klagers erstatningskrav skal føre frem, må imidlertid også kravet til årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forholdet og skadefølgen være oppfylt. Kravet til årsakssammenheng kommer i standard nettleieavtale § 13-1 til uttrykk ved at tapet må skje «som følge av» mangelen. Dette innebærer som hovedregel at mangelen ha vært en nødvendig betingelse for at skaden skulle inntre. Det er den som gjør erstatningskravet gjeldende som i utgangspunktet har bevisbyrden for at årsakssammenheng foreligger.
Saken gjelder krav om erstatning for skader på varmekabler. Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at de påberopte skadene på varmekablene kan anses å ha oppstått som følge av spenningsutfallet 13. september 2021. Nemnda kan ikke se tekniske holdepunkter for at de spenningsendringer eller -avbrudd som er påvist i denne saken kan påvirke varmekablene. Nemnda kan derfor ikke se at det er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom de påberopte manglene og skadene på varmekablene, og klager har derfor ikke krav på erstatning for skader på varmekablene.
Nemnda finner derimot etter en konkret vurdering det sannsynlig at fasebruddet 13. september 2021, enten alene eller i kombinasjon med etterfølgende spenningsvariasjoner, medførte at klagers effektregulator/termostat som styrte varmekablene har sviktet. Denne skaden står derfor i tilstrekkelig årsakssammenheng med mangelen i form av fasebruddet. Klager har derfor krav på erstatning knyttet til skade på termostat.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 18. desember 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
