NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Angrerettloven §§ 8, 10 og 26.
Historikk
23.04.21 – Kundeforhold opprettet.
02.02.22 – Kundeforhold avsluttet.
Krav
Klager avviser fakturert krav.
Partenes anførsler
Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale.
Klager viser til angrerettloven § 10 og anfører at ved slike salg skal avtalen bekreftes skriftlig fra selskapet etter samtalen, og det er et krav om at det i tilbudet opplyses om at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig. Klager påpeker at dette ikke følger av SMS-tilbudet.
Klager viser til angrerettloven § 8 og anfører at SMSen kun inneholder navn på tjenesten, ingen informasjon om pris eller prisberegning, informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår. Strømavtalen finnes heller ikke på selskapets nettsider.
Klager viser til selskapets anførsel om avtalevilkår og påpeker at han ikke har fått tilsendt avtalevilkårene eller at vilkårene er gjort tilgjengelige. SMS-tilbudet inneholder ingen informasjon om vilkårene. Klager hevder derfor at angrefristen må utvides med 12 måneder grunnet manglende informasjon ved avtaleinngåelsen.
Klager viser til angrerettloven § 26 om at betalingsplikten bortfaller med mindre forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppstart av tjenesten før angrefristens utløp. Klager hevder at det ikke er tilstrekkelig at dette følger av vilkårene ettersom loven krever at forbrukeren aktivt må be om dette selv. Klager påpeker at han aldri har bedt om oppstart av tjenesten og hevder derfor at han ikke har noen plikt til å betale for fakturert forbruk. Klager avviser derfor fakturert forbruk.
Klager anfører at han mottar trusler og krav per brev, epost og sms fra inkassoselskapet tilknyttet fakturaene fra energiselskapet, selv om selskapet er informert om at det er en pågående sak i nemnda.
NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til at det ble inngått strømavtale med klager den 23.04.21. Strømavtalen ble akseptert per SMS og det ble utstedt ordrebekreftelse til klager. Klager har hatt aktiv strømleveranse i perioden fra 25.04.21 til 02.02.22, da kunden avsluttet avtalen.
NorgesEnergi anfører at klager systematisk har unnlatt å betale fakturakravene som gjelder strømkostnader siden juni 2021.
NorgesEnergi har vært i flere dialoger med klager og mener at klager har fått utfyllende svar på sine henvendelser.
NorgesEnergi hevder at det ikke er utført feil i henhold til angrerettloven og opplysningsplikten for at klager skal kunne kreve at angreretten omgjøres til 12 måneder.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at det er bestilt en avtale kalt Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet. Det står også at avtalen har 6 måneders varighet.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger.
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. NorgesEnergi har ikke gitt opplysning om avtalen og dets vilkår. Nemnda kan heller ikke se at NorgesEnergi har gitt de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å benytte angreretten. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen.
NorgesEnergi har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Nemnda mener at NorgesEnergi ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, må etter nemndas syn være at bindende avtale ikke kan anses inngått, og i ethvert tilfelle at kunden sto fritt til å gå fra avtalen siden angrefristen ikke hadde begynt å løpe, og dermed heller ikke hadde utløpt.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften fra leveransen startet i april 2021 og frem til kundeforholdet ble avsluttet 2. februar 2022, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, leder Henrik E. Kolderup, forbrukernes representanter Thomas Iversen og Gustav Norman og bransjens representant Lars Lima viser – som rettslig ramme for sitt syn – til at angrefristen ved salg av tjenester som strøm, som utgangspunkt starter å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Hvis tjenesteleveransen skal starte før utløpet av angrefristen, krever loven at forbrukeren uttrykkelig ber om dette, se angrerettloven § 12 og § 19. Videre viser flertallet til at angrefristen utløper tidligst 14 dager etter at den næringsdrivende gir forbrukeren den påkrevde informasjon om angreretten etter angrerettloven § 8 bokstav h, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette innebærer at kunden har angrerett fra avtaleinngåelsen og helt frem til slik pliktig informasjon gis fra den næringsdrivende til forbrukeren. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, se § 21 tredje ledd.
Flertallet viser videre til at virkningen av at angreretten utøves, er at partenes forpliktelse til å oppfylle avtalen bortfaller, se angrerettloven § 23. Det følger av angrerettloven § 24 første ledd at den næringsdrivendes forpliktelse da vil være å tilbakeføre alle betalinger mottatt fra forbrukeren, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Denne regelen er generell, og gjelder både ved salg av varer og salg av tjenester. Forbrukerens forpliktelser når angreretten brukes ved salg av varer er regulert i angrerettloven § 25, mens forbrukerens forpliktelse når angrerettloven brukes ved salg av tjenester, herunder strøm, er regulert i angrerettloven § 26.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsplikt for forbrukt strøm frem til utøvelsen av angreretten, viser flertallet at det er i situasjoner der kunden uttrykkelig har bedt om at leveransen starter opp før angrefristen utløper, at kunden vil ha betalingsplikt for mottatt strøm, jf. angrerettloven 26 første ledd. Dette forutsetter at kunden er gjort kjent med når angrefristen utløper, og at leverandøren har oppfylt sine informasjonsforpliktelser etter angrerettloven. I denne saken har ikke kunden uttrykkelig bedt om at leveransen starter opp før angrefristen har utløpt, slik at denne bestemmelsen derfor ikke får anvendelse.
Det følger av angrerettloven § 26 andre ledd at der forbruker ikke har fremsatt slik uttrykkelig og informert anmodning, eller forbrukeren ikke har fått nødvendige og fullstendige opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h og j på den måten forbrukeren skal, har ikke forbruker plikt til å betale for strøm som er levert frem til angreretten utøves.
Flertallet er innforstått med at dets lovforståelse kan føre til store fordeler for en forbruker som ikke bruker angreretten før nærmere utløpet av 12-månedersperioden etter angrerettloven § 21 tredje ledd, og tilsvarende tap for den næringsdrivende. Denne saken illustrerer dette. Flertallet legger likevel til grunn den lovforståelsen som lovens system legger opp til. Flertallet viser videre til at det er tale om en preseptorisk forbrukervernlov, som det må forventes at profesjonelle tilbydere av strøm må kunne innrette sin virksomhet i forhold til. Flertallet viser videre til at angrefristen vil utløpe 14 dager etter at den påkrevde informasjonen gis. Dette innebærer at den næringsdrivende som oppdager at den ikke har overholdt informasjonspliktene etter loven, vil kunne unngå tap ved umiddelbart å gi den påkrevde informasjonen til sine forbrukerkunder.
I tråd med den lovforståelse som det er redegjort for, mener flertallet at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Klager har også krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer.
Flertallet påpeker for ordens skyld at det kun er betalingsforpliktelsen for levert kraft fra den næringsdrivende som kraftleverandør som omfattes av bortfallet. Der den næringsdrivende også avregner nettleie (gjennomfakturering), påvirkes ikke kundens plikt til å betale for nettleie eller eventuelle rett til strømstøtte av at betalingsforpliktelsen for levert kraft bortfaller.
Mindretallet, bransjens representant Jon Aadland oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.
Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt.
I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten.
Konsekvensen av mindretallets lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.
Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. (For å illustrere hvor store beløp dette kan utgjøre: Med et årsforbruk på 50.000 kWh og en kraftpris på kr 2,50 pr kWh, så utgjør dette en økonomisk verdi på kr 125.000,- på ett år)
I tillegg vil kunden også ha rett på strømstøtte iht gjeldende bestemmelser om strømstøtte til husholdningskunder.
Flertallets lovforståelse vil kunne medføre at forbrukeren får en stor økonomisk gevinst, med rettslig grunnlag i angrerettloven, som er gitt for å verne forbrukerne, ikke gitt for å tildele forbrukerne store økonomiske gevinster på den næringsdrivende sin bekostning.
Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm for en periode på inntil 1 år.
I denne saken oppfatter mindretallet det slik at det ble inngått avtale om Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet, som ble avsluttet som følge av klager sin bruk av angreretten før utløp av ettårsfristen. Klageren har ikke bedt om førtidig oppstart og plikter derfor ikke å betale for kraften som er forbrukt i førtidig oppstart-perioden (fra 25.04.2021 til 09.05.2021), jfr § 26 annet ledd bokstav b) hvor følgende fremkommer: «Forbrukerens betalingsplikt faller bort når: b) forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen i samsvar med §§ 12 eller § 19».
Når det gjelder klagers betalingsforpliktelse av forbrukt strøm etter førtidig oppstart-perioden, det vil si fra 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy». Da skal prisen «beregnes på grunnlag av markedsverdien». Klager hevder at det ikke foreligger informasjon om pris og prisberegning, eller informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår, mens NorgesEnergi hevder at kraftproduktet er Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet. Denne uenigheten om produkt og pris m.v. medfører etter mindretallet sin vurdering at det da er naturlig at klager plikter å betale i samsvar med prinsippet i § 26 ledd annet punktum, hvor følgende fremkommer: «skal beløpet beregnes på grunnlag av markedsverdien av det som er levert».
Etter mindretallets skjønn medfører dette at klager skal betale spotpris/områdepris med et rimelig påslag for den strømmen som klageren har forbrukt i perioden etter førtidig oppstart-perioden den 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022. Klager skal ikke betale for den strømmen som klager har forbrukt i førtidig perioden fra 25.04.2021 til 09.05.2021 da klager ikke har bedt om førtidig oppstart.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
