Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.
Historikk:
25.08.2021 – Avtale inngås mellom partene.
25.11.2021 – Klager settes over til spotprisavtale.
18.01.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistet faktura.
Partenes anførsler:
Klager hevder at det ble avtalt fastpris som skulle gjelde i minst tre måneder. Han bestrider at han er bundet av spotprisavtalen og hevder at selskapet ikke har hatt adgang til å sette ham over på en slik avtale. Han peker på at han aldri samtykket til vilkårene.
Klager hevder at avtalen ble inngått på bakgrunn av villedende markedsføring fra selskapets side. Han mener at det var en forutsetning for avtaleinngåelsen at han skulle betale fastpris og viser til at det var denne forståelsen som ble lagt til grunn på avtaletidspunktet.
Klager anfører at selskapet har tilbakeholdt informasjon. Han viser til at han har gjort de undersøkelser som må kunne forventes av ham.
Agva Kraft AS opprettholder betalingskravet. Selskapet bestrider klagers forståelse av avtalevilkårene og hevder at fastprisavtalen må anses begrenset til tre måneder. Det viser til at det har oppfylt sine forpliktelser etter denne forståelsen, og at klager dermed er forpliktet til å betale spotpris.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for en omtvistet faktura for desember 2021 beregnet etter spotpris etter at avtaleforholdet hadde vart i tre måneder. Det beror på hva som var fastprisperiodens avtalte varighet og på om klager må anses bundet av produktendringen/produktovergangen.
Nemnda legger til grunn at partene den 24. august 2021 inngikk avtale om fastprisproduktet «Agva Fast 3 mnd», og at klager den 25. november 2021 ble satt over til spotprisproduktet «Agva Kraft Spot». Klager har bestridt at han for den aktuelle faktureringsperioden for desember 2021 har samtykket til overgang til spotprisproduktet. Han har fastholdt prisvilkårene etter fastprisavtalen med grunnlag i at fastprisavtalen fremdeles måtte anses å gjelde for faktureringsperioden.
Hva som må anses avtalt mellom partene, beror på en tolkning av avtalens vilkår og de øvrige omstendighetene omkring avtaleinngåelsen.
Agva Kraft AS har under henvisning til sine vilkår opplyst at fastprisavtalen ble beskrevet slik:
«Bind din strømpris til […] øre/kWt i tre måneder. Med en fastprisavtale slipper du de store svingningene i strømpris vi sett de siste månedene. Kampanjeperioden 3 måneder og etter dette fortsetter du med vår populære avtale Agva Spotpris. Se øvrige vilkår.»
Klager har ikke bestridt at det er denne teksten som lå til grunn for avtaleinngåelsen.
Etter nemndas syn må avtalens ordlyd tolkes bokstavelig, slik at avtalens fastprisperiode er begrenset til tre måneder, og ikke er på minst tre måneder. Også navnet på fastprisproduktet – som inneholder ordene «3 mnd» – og opplysningen om overgang til «Agva Spotpris» underbygger dette. Nemnda kan ikke se at det foreligger holdepunkter for å legge klagers forståelse om at fastprisavtalen skulle gjelde i minst tre måneder til grunn. Dersom partene mente å gi avtalen en slik ubegrenset varighet, er det nærliggende at dette hadde fremgått uttrykkelig. Nemnda mener videre det har formodningen mot seg at en fastprisavtale inngås med en ubegrenset varighet, ut fra de behov leverandøren vil ha for å sikre og begrense forpliktelsen. Nemnda mener derfor at fastprisproduktet i avtalen utløp 25. november 2021 – det vil si tre måneder etter at strømleveransen ifølge de fremlagte fakturaene startet opp.
Nemnda legger videre til grunn at klager på avtaletidspunktet må anses å ha samtykket til overgang til spotprisavtale ved fastprisavtalens utløp. Nemnda bemerker at produktendringen ikke rammes av standard kraftleveringsavtale § 6 om endringer av vilkår når kunden allerede på avtaletidspunktet har samtykket til den aktuelle endringen. Selskapets varslingsplikt etter endringen i prisopplysningsforskriften § 22 – som tredde i kraft den 1. november 2022 – får heller ikke anvendelse i saken her.
Nemnda har vurdert om standard kraftleveringsavtale § 5-3 tilsier en annen løsning i saken. Bestemmelsen gjelder fornyelse og opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler, og pålegger leverandøren plikt til å varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper. Dersom kunden ved utløpet av avtalen ikke har gitt uttrykkelig aksept for at avtalen skal fornyes eller levert oppsigelse, overføres kunden til et angitt standardprodukt. Etter nemndas syn kommer ikke bestemmelsen til anvendelse i et tilfelle som dette, og det har derfor ikke betydning at det ikke er godtgjort at Agva Kraft AS varslet klager om utløpet av fastprisperioden. Avtalen gikk i dette tilfellet ut på et fastprisprodukt i en kortere periode, og deretter overgang til et spotprisprodukt. Det var derfor ikke tale om noe egentlig avtaleopphør. Uansett var fastprisperioden så kort at det ikke er behov for særskilt varsling. Saken skiller seg fra mer langvarige fastprisperioder på et halvt til ett år eller mer, der det er sterkere behov for særskilt varsling før utløpet av prisbindingsperioden.
Etter dette har klager dermed betalingsplikt for den omtvistede fakturaen.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 28. august 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
