Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for fakturaer etter forvaltningsavtale. Klager bestred at han hadde betalingsplikt etter forvaltningsavtalen under henvisning til at han ikke hadde blitt tilstrekkelig informert om innholdet i avtalevilkårene. Han hevdet at selskapet hadde villedet ham ved avtaleinngåelsen. Tinde Energi AS opprettholdt kravene under henvisning til avtalebinding. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Tinde Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for fakturaer etter forvaltningsavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.
Historikk:
13.01.2021– Partene inngår avtale om variabelproduktet «Tinde Lavpris»
01.12.2021 – Klager settes over på spotprisavtale for ett av to målepunkt.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det innbetalte beløpet som har oversteget markedsprisen i forvaltningsavtaleperioden.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingskrav beregnet etter forvaltningsavtalens prisvilkår. Han hevder at selskapet ikke har gitt ham tilstrekkelige opplysninger om avtalevilkårene, og at han i alle tilfeller ikke har blitt orientert om realitetene i forvaltningsproduktet. Klager mener at han har blitt villedet ved selskapets innsalg av avtaleproduktet, og at han ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for å vite hva de har samtykket til.
Klager mener at forvaltningsavtalen er svært urimelig og at selskapet ikke kan ha adgang til å fakturere etter en pris som ligger så markert over markedspris. Han mener at han ikke er bundet av forvaltningsavtalen, og krever i stedet å bli avregnet etter spotpris.
Tinde Energi AS bestrider klagers krav og hevder at han er forpliktet etter avtalen til å betale den prisen han er fakturert etter. Selskapet hevder at klager har akseptert avtalevilkårene per SMS, og at han dermed må anses bundet. Det anfører videre at klager måtte være innforstått med forvaltningsproduktets prisberegningsmetode. Det forhold at prisen er høy kan ikke etter selskapets syn frita klager fra betalingsplikten. Selskapet viser til markedssituasjonen.
Selskapet anfører at kunden selv har et ansvar for å gjøre seg kjent med avtalens betingelser før de aksepteres. Selskapet hevder at det har gjort det det har kunnet for å opplyse klager om avtalevilkårene. Det anfører også at klager har stått fritt til å avslutte sitt kundeforhold etter bindingstidens utløp.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for fakturaer i en forvaltningsavtale.
Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør, er dette derfor ikke til hinder for at nemnda tar klagen til realitetsbehandling.
Nemnda bemerker videre at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi AS, som senere skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.
Etter dette tas saken til realitetsbehandling.
Det overordnede spørsmålet er om klagers betalingsplikt i avtaleperioden går utover det han skulle ha betalt dersom han ble fakturert etter spotpris.
Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene avtale om produktet «Tinde Lavpris». Nemnda oppfatter ikke dette som en ren spotprisavtale, men som en avtale med et forvaltningselement der spotprisen ligger i bunn. I tilsvaret til nemnda betegner selskapet produktet som «strøm til forvaltningspris». De nærmere egenskapene ved produktet er ikke opplyst for nemnda. Klager har overfor nemnda opplyst at prisen han betalte avvek til dels betydelig fra spotpris i samme periode. Selskapet har ikke bestridt dette i tilsvaret til nemnda.
Andre produkter enn spotpris, enten det er standard variabelavtaler eller andre typer forvaltningsavtaler, har risiko for at prognosene for fremtidig kraftpris som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Slike produkter samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen.
Nemnda bemerker at det ved avtaleinngåelse om andre produkter enn spotprisprodukter og produkter med prisbinding (fastpris, makspris) må stilles særlige krav til den informasjonen som gis av kraftleverandøren. Produktets kompleksitet og karakter tilsier at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris- og fastprisavtaler. Også etter angrerettloven § 8 første ledd skal leverandøren gi opplysninger om vesentlige egenskaper ved avtalen. Det er kraftleverandøren som må godtgjøre at tilstrekkelige opplysninger er gitt, og det må som utgangspunkt oppstilles strenge krav til avtaledokumentasjonen. Nemnda forutsetter at kraftleverandøren går langt i å opplyse avtaleinngåelsen og avtaleforholdet for øvrig.
Selskapet opplyser i tilsvaret at det ved avtaleinngåelsen har gitt opplysninger om at produktet var «strøm til forvaltningspris», men har ikke fremlagt dokumenter som belyser hvilke opplysninger som ble gitt om produktet. Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at klager ble gitt tilstrekkelige opplysninger om forvaltningsproduktets vilkår eller hvordan produktet skiller seg fra spotpris- og fastprisavtaler på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Selskapet har etter dette ikke oppfylt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen.
Nemnda bemerker videre at endringer i pris i andre avtaler enn spotprisavtaler må etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd varsles med minst 14 dagers varsel. Det er ingen holdepunkter for at selskapet i dette tilfellet har varslet prisendringen i forvaltningsavtalen.
Når selskapet ikke har opplyst at det er gitt tilstrekkelig informasjon om egenskapene ved det produktet som det ble inngått avtale om, og det heller ikke er godtgjort at det er sendt varslinger om endringer i prisen, mener nemnda at selskapet ikke kan gjøre gjeldende de avtalevilkår som det hevder ble avtalt. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på å bli fakturert som om det ble inngått en spotprisavtale mellom klager og selskapet.
Nemnda bemerker at det 1. desember 2021 ble avtalt overgang til spotpris for klagers to målepunkt. Nemndas konklusjon innebærer at denne overgangen skal anses avtalt fra oppstart av leveransen etter opprinnelig avtaleinngåelse i januar 2021. Klager har etter dette krav på å bli avregnet etter spotpris fra leveranseoppstart og til avtalen ble sagt opp den 31. januar 2022.
Nemnda bemerker videre at klager har krav på å få kreditert beløpet for forskuddsfakturering for begge målepunkt. Nemnda kan ikke se at selskapet har dokumentert at dette er gjort.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 18. desember 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.