Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om sluttfakturering og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling».
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 1-3 og 2-2.
Historikk:
12.2018 – Partene inngår avtale om tilleggstjenesten «Lik Betaling».
02.2022 – Klager mottar varsel fra innklagede om oppjustering av månedlig terminbeløp, fra kr 450 til kr 3050.
25.02.2022 – Klager mottar første faktura med månedlig beløp på kr 3050. Denne blir ifølge selskapet ikke betalt. Klager bestrider dette.
03.2022 – Klager avslutter kundeforholdet hos Fortum Strøm AS.
05.04.2022 – Klager mottar opphørsfaktura på kr 21 360,19.
Krav: Klager bestrider opphørsfaktura.
Partenes anførsler:
Klager bestrider opphørsfaktura og hevder seg fristilt fra betalingsplikten. Hun anfører at selskapet ikke har hatt avtalemessig grunnlag for å oppjustere det månedlige beløpet. Klager mener at vilkårene for tilleggstjenesten ikke har fremkommet tilstrekkelig klart.
For det tilfellet at selskapet har hatt adgang til å justere beløpet, mener klager at selskapet ikke har gjort nok for å begrense størrelsen på skyldig beløp. Hun anfører at selskapet i alle tilfeller har hatt innsikt i forbruket hennes, men at beløpet aldri ble justert etter faktisk forbruk. Hun mener at Fortum Strøm AS har hatt oppfordring til å begrense tapet, men at dette ikke er blitt gjort.
Klager bestrider at selskapet har forsøkt å komme i kontakt med henne og understreker at hun av notoritetshensyn har ønsket skriftlig kommunikasjon. Hun mener videre at det ikke er kunden som skal bære risikoen for selskapets manglende oppfølging.
Fortum Strøm AS fastholder opphørsfaktura under henvisning til at kravet gjelder levert og forbrukt kraft. Selskapet anfører at klager ikke kan fristilles fra sin betalingsplikt. Selskapet viser til at klagers faktiske forbruk har vært høyere enn det målerverdiene fra nettselskapet har gitt anvisning på. Terminbeløpet ble som følge av dette beregnet for lavt.
Selskapet anfører at det ved flere anledninger har forsøkt å ta kontakt med klager.
Selskapet har tilbudt en reduksjon i betalingskravet på kr 6000, men klager har ikke akseptert dette tilbudet.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om sluttfakturering og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling». Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for opphørsfakturaen.
Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om
tilleggsproduktet «Lik Betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som dermed kan ha positiv eller negativ saldo avhengig av om de løpende betalingene har dekket strømkostnadene på samme tidspunkt. Dersom innbetalingene over tid ikke settes i samsvar med kundens strømkostnader, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller betalingstjenesten avsluttes, faktureres kunden for den eventuelle underbalansen.
Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at
betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det
faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre
til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper,
deriblant Fortum Strøm AS, å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle
tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda viser også til Oslo tingretts dom og kjennelse (TOSL-2021-172719) der retten kom til at blant annet Fortum Strøm AS’ krav om at Energiklagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig, ikke ble tatt til følge.
Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil
ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved
faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves
dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,
og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil
analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en
betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden.
Spørsmålet om klager har betalingsplikt for opphørsfakturaen beror etter dette på om vilkårene for betalingsfritak i § 2-2 per analogi er oppfylt.
Klager har hevdet at Fortum Strøm AS ikke har adgang til å oppjustere terminbeløpet uten samtykke fra henne, i alle fall ikke så langt strømforbruket hennes var uendret. Denne anførselen fører ikke frem. Nemnda bemerker at kraftleverandørens justering av terminbeløpet i samsvar med kundens kostnader ved reelle forbruk til enhver tid tvert imot er en sentral side ved selskapets oppfyllelse av tjenesten. Selskapet skal sørge for at det faste beløpet over tid er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved kundens forbruk av kraft – og nettleie der denne gjennomfaktureres – og eventuelt justere dette beløpet dersom kundens forbruk og/eller kostnadene til strøm endrer seg. Dersom kunden har opparbeidet seg en underbalanse på «Lik Betaling»-kontoen, skal derfor selskapet korrigere det faste beløpet.
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Fortum Strøm AS likevel ikke foretok noen justering av fastbeløpet i samsvar med sine plikter etter avtalen. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» fra 01.05.2019. Etter det opplyste hadde klager et fastbeløp på 450 kr i hele perioden frem til og med fakturaen for januar 2022 med fakturadato 25.01.2022. Inngående saldo på denne fakturaen var 18 398,61 kr og forbruket for januar utgjorde 2431,83 kr. Med tillegg av månedsgebyret for tilleggstjenesten «Lik Betaling» på kr 49 og fratrukket det faste månedsbeløpet på 450 kr, var derfor utgående saldo etter betalingen av fakturaen på 20 429,44 kr. Etter nemndas syn var dette månedsbeløpet åpenbart for lavt, og må ha vært for lavt i lengre tid ettersom underbalansen hadde blitt så stor som den var.
Nemnda konstaterer etter dette at det foreligger en feil i avregningen av kunden som skyldes forhold hos Fortum Strøm AS, ved at månedsbeløpet er satt for lavt, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. Spørsmålet er dermed om kunden har vært i aktsom god tro om konsekvensen av avregningsfeilen, som i dette tilfellet er underbalansen. Nemnda legger til grunn at klager har vært uvitende om underbalansen, noe som avspeiler seg i hennes oppfatning om at hun trodde 450 kr per måned var det hun skyldte for strømmen. Denne uvitenheten er imidlertid ikke avgjørende. Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro om underbalansen, altså at hun ikke kan bebreides for sin uvitenhet om underbalansen.
Fortum Strøm AS har i tilsvaret gjort gjeldende at de 09.12.2021 forsøkte å ta kontakt med klager om justering av det faste beløpet, ettersom de oppdaget at dette ikke sto i samsvar med klagers forbruksmønster. Selskapet har opplyst at de ikke mottok noe svar fra klager. Deretter skal selskapet 03.02.2022 på nytt ha forsøkt å få tak i klager, hvorpå klager tok kontakt påfølgende dag og selskapet varslet om at det faste beløpet ville bli oppjustert til kr 3050. Klager har i korrespondansen med selskapet tilbakevist at hun ble forsøkt kontaktet i desember 2021. Hvorvidt selskapet forsøkte å kontakte klager i desember 2021, er ikke avgjørende for nemnda. Det er uansett klart at klager ikke ble informert om underbalansen på dette tidspunktet. I ethvert tilfelle må underbalansen allerede på dette tidspunktet ha vært betydelig i lys av den inngående underbalansen på fakturaen for januar 2022.
Fortum Strøm AS har videre ikke fremlagt fakturaer for foregående perioder i kundeforholdet for nemnda. Selskapet har dermed ikke godtgjort at klager ble holdt løpende oppdatert på om månedsbeløpet dekket strømkostnadene over tid, og om underbalansen som bygget seg opp.
Nemnda har sett hen til at et fastbeløp på 450 kr fremstår som svært lavt for det forbruket klager hadde, som i henhold til fakturaen for januar 2022 var på 1025,22 kWh. Det var godt kjent at strømprisene hadde økt vesentlig mot slutten av høsten 2021 og over i 2022. Samtidig bemerker nemnda at kostnaden til klagers strømforbruk på januarfakturaen – som gjaldt forbruket for desember 2021 – tilsier at underbalansen, som nevnt, må ha oppstått over lengre tid enn bare i løpet av månedene rundt årsskiftet 2021/2022. Nemnda kan ikke se at klager over tid hadde grunn til å forstå at ikke fastbeløpet var tilstrekkelig, selv om hun kanskje hadde grunn til å stille spørsmål ved dette rundt årsskiftet 2021/2022.
Ved bedømmelsen av om klager var i aktsom god tro, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – mener – under noe tvil – at klager har vært i aktsom god tro om i alle fall det meste av underbalansen som bygget seg opp. Klager har samtidig opplyst at hun i februar 2022 betalte en faktura med det nye fastbeløpet på 3050 kr, noe nemnda legger til grunn dekket noe mer enn den aktuelle månedens forbruk. Etter en samlet vurdering har flertallet derfor kommet til at klager må anses å ha vært i aktsom god tro om hele underbalansen som fremgår av sluttfakturaen. Hun må imidlertid betale den del av fakturaen som gjelder forbrukt strøm og tilleggstjenester for mars 2022 og som er fakturert henne direkte, som utgjør i alt 952,57 kr. Derimot bør hun fritas for å betale den overskytende delen av sluttfakturaen, som hadde en fakturasum på 21 360,19 kr. Det følger samtidig av nemndas syn i saken at klager hadde rimelig og forsvarlig grunnlag for å tilbakeholde betalingen av fakturaen i sin helhet. Nemnda mener derfor det ikke bør belastes forsinkelsesrenter på det relativt sett ubetydelige beløpet på 952,57 kr som klager er skyldig på sluttfakturaen.
Med det resultatet flertallet har kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til om klagers ansvar for underbalansen bør nedsettes med grunnlag i at selskapet har misligholdt sine plikter etter avtalen. Slik flertallet ser det, ville dette vært aktuelt å konstatere i denne saken.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Aadland og Lima – er enig med flertallet i at «månedsbeløpet var åpenbart for lavt», og mener at dette burde kunden ha reagert på da det var så stor differanse på det som skulle vært betalt og det kunden rent faktisk betalte. Mindretallet mener at kunden således ikke tilfredsstiller kravet om at den gode troen skal være aktsom. Mindretallet mener imidlertid at det er grunnlag for å frita klager for deler av etterfaktureringsbeløpet med grunnlag i at selskapet har misligholdt sine plikter etter avtalen, og er av den oppfatning at klager bør betale 50 % av det angjeldende tvistebeløpet. Videre mener mindretallet at kunden er juridisk forpliktet til å betale forsinkelsesrente for det beløpet, kr 952,57, som kunden urettmessig har feilaktig tilbakeholdt.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
