Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for leverte tilleggstjenester.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
03.06.2020 – Klager inngår strømavtale med Fortum Strøm AS. Tilleggstjenestene «Trygg hverdag», «Maksprisgaranti», «Grønt valg» og «Lik Betaling» begynner å løpe.
17.07.2020 – Oppstart av kraftleveranse og tilleggstjenester.
01.08.2022 – Klager sier opp tjenestene.
01.09.2022 –Tilleggstjenestene «Trygg hverdag», «Maksprisgaranti» og «Grønt valg» avsluttes. Tjenesten «Lik Betaling» fortsetter å løpe etter at øvrige tjenester avsluttes.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det han har betalt for tilleggstjenestene «Lik Betaling», «Maksprisgaranti», «Grønt valg» og «Trygg hverdag» samt kompensasjon for medgått tid til tvisten, totalt beregnet til kr 8803.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at han har betalingsplikt for tilleggstjenestene. Han hevder at han aldri har akseptert de aktuelle tjenestene som del av avtalen og at selskapet dermed har fakturert ham for tjenester han ikke har samtykket til. Klager understreker at han bare samtykket til kraftleveransen på bakgrunn av telefonsamtale med innklagede. Han fremhever at han selv tok kontakt for å overføre kundeforholdet, og at han ikke hadde grunn til å tro at selskapet skulle bevege seg utenfor dette.
Klager anfører at SMS-bekreftelsen ikke kan anses som en reell aksept av vilkårene. Klager mener at SMS-en han mottok ikke opplyste tilstrekkelig klart hvilke vilkår han aksepterte og at den var egnet til å villede. Han opplevde at han måtte besvare SMS bekreftende for å få i stand kraftleveringsavtalen. Han mener at selskapets markedsføring for øvrig også var villedende.
Klager mener at selskapets fremlagte dokumentasjon ikke er tilstrekkelig for å bevise at han har akseptert vilkårene for tilleggstjenestene. Han mener videre at selskapet aldri har tilbudt den kompensasjonen det hevder at det har.
Klager krever kompensasjon for medgått tid til tvisten, beregnet til kr 3500.
Fortum Strøm AS fastholder at klager har betalingsplikt for tilleggstjenestene. Selskapet viser til at klager aksepterte avtalen med de foreliggende vilkårene per SMS og viser til dokumentasjonen. Selskapet anfører at det er kundens eget ansvar å følge med på hvilke avtalevilkår som aksepteres. Det viser videre til at klager gjennom hele perioden har betalt for tjenestene uten nærmere innsigelser. Fortum Strøm AS viser videre til at klager hele tiden sto fritt til å si opp tilleggstjenestene.
Selskapet anfører at det ikke foreligger grunnlag for å frita ham for betalingsplikten.
Fortum Strøm AS viser videre til at klager er kompensert for de feil de har gjort, begrenset til forsinket avslutning av tjenesten «Lik Betaling».
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for leverte tilleggstjenester. Spørsmålet er om klager kan kreve de foretatte innbetalingene tilbakeført.
Basert på det som opplyses av klager i klagen og Fortum Strøm AS i tilsvaret, legger nemnda til grunn at klager 03.06.2020 tok kontakt med Fortum Strøm AS per telefon med sikte på å inngå strømavtale. Slik saken er opplyst ble det i etterkant av telefonsamtalen sendt en SMS fra Fortum Strøm til klager, der følgende melding fremgikk:
«Hei, og takk for hyggelig samtale. For å bekrefte din nye avtale, svar sulje på denne meldingen. Betingelsene og fullstendige vilkår for Strøm, Maksprisgaranti, Lik Betaling, Grønt Valg og tre måneder gratis Trygg Hverdag finner du her […] Strøm: 59,90 kr/mnd + 6,95 øre/kWh. Maksprisgaranti: 29 kr/mnd + 2 øre/kWh. Lik Betaling: 49 kr/mnd. Grønt Valg: kr 2,- per dag. Trygg Hverdag: Gratis i 3 mnd, deretter 45 kr/mnd. Hilsen Hafslund Strøm»
Klager besvarte tilbudet ved å svare bekreftende på SMS-en ved å skrive «ok».
Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og bransjerepresentant Lima – mener det er klart at klager aksepterte tilbudet i SMS-en selv om han ikke svarte «sulje» slik SMS-en ba om, men i stedet med «ok». Flertallet finner det utvilsomt at SMS-en hadde en teknisk feil på dette punkt, og legger til grunn at den la opp til at klager skulle svare «ja», og at klager også i samtalen med selskapet ble instruert om dette. Flertallet legger derfor – i motsetning til mindretallet – ikke avgjørende vekt på hva klager besvarte meldingen med, men i stedet at meldingen ble besvart bekreftende og derfor ga uttrykk for en aksept.
Klager har bestridt at han er pliktig til å betale for tilleggstjenestene «Lik Betaling», «Maksprisgaranti», «Grønt valg» og «Trygg hverdag». Slik flertallet ser på SMS-en og den etterfølgende aksepten, tilsa SMS-en at avtalen omfattet levering av strøm samt de fire tilleggstjenestene, og at betalingsplikten for «Grønt Valg» inntrådte etter tre måneder. Når klager bekreftet SMS-en, må han anses å ha akseptert tilbudet. En rent avtalerettslig tilnærming underbygger derfor at avtale om tilleggstjenestene ble inngått. At avtale om tjenestene er inngått, underbygges enn mer av at klager har blitt fakturert for – og har betalt for – tilleggstjenestene gjennom omtrent to år. Han har når som helst kunnet si opp tjenestene.
Flertallet viser til at det i denne saken foreligger et fjernsalg, slik at angrerettloven får anvendelse. Det er imidlertid ikke tale om noe uanmodet telefonsalg, men en henvendelse fra klager. Særreglene om avtaleinngåelse i angrerettloven § 10 får derfor ikke anvendelse. Klager bestred videre å være bundet av avtalen mer enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen. Det er derfor under ingen omstendighet grunnlag for å anse klager som ubundet av avtalen med grunnlag i utøvelse av en eventuell angrerett, ettersom en angrefrist i ethvert tilfelle har utløpt, jf. angrerettloven § 21 andre ledd. Etter flertallets syn får derfor ikke angrerettloven betydning for bedømmelsen av om klager er bundet av avtalen.
Slik denne saken står, kan derfor flertallet ikke se at det foreligger grunnlag for å frita klager fra sin betalingsplikt for tilleggstjenestene frem til tjenestene ble sagt opp av klager 01.08.22. Klager har derfor ikke krav på å få innbetalingene for tilleggstjenestene tilbakeført. Flertallet bemerker at klager har krav på kompensasjon for tiden han var oppført på tilleggstjenesten «Lik Betaling» etter at oppsigelsen ble gitt. Dette har imidlertid Fortum Strøm AS erkjent.
Klager har krevd kompensasjon for medgått tid til tvisten. Et slikt krav er et erstatningskrav. Med det syn flertallet har på klagers tilbakebetalingskrav, fører kravet ikke frem.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman og bransjerepresentant Aadland – viser til at det ikke er omtvistet at klager aksepterte å inngå avtale om strømleveranse over telefon. Klager anfører imidlertid at han aldri har gitt sin aksept til de fire tilleggstjenestene han er fakturert for. Mindretallet kan ikke se at Fortum har dokumentert avtaleinngåelsen hva gjelder de aktuelle tilleggstjenestene. I SMS-en som ble sendt til klager i etterkant av telefonsamtalen står følgende: «For å bekrefte din nye avtale, svar sulje på denne meldingen» (mindretallets utheving). Klager besvarte meldingen med «ok». Selskapet la altså opp til at den avtalen som ble omtalt i SMS-en ble akseptert ved å besvare meldingen med et helt konkret og særegent kodeord, nemlig «sulje». Slik aksept ble aldri gitt av klager, og mindretallet kan derfor ikke se at klager er bundet til å betale for tilleggstjenestene. Under enhver omstendighet inneholder SMS-en ingen opplysninger om aktuelle kredittkostnader forbundet med «Lik Betaling», og klager bør ikke i noe fall betale slike kostnader.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
