Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt etter betalingstjenesten «Lik Betaling».
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 2-2.
Historikk:
10.11.2019 – Partene inngår kraftleveringsavtale med tilleggstjenesten «Lik Betaling».
10.01.2022 – Selskapet varsler klager om oppjustering av terminbeløpet.
10.01.2022 – Klager bestrider oppjusteringen per e-post.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for underbalanse etter tilleggstjenesten «Lik Betaling».
Partenes anførsler:
Klager anfører at han ikke har betalingsplikt for den opparbeidede gjelden. Han mener at han ikke har vært tilstrekkelig orientert om tilleggstjenestens vilkår og at han ikke har hatt noen forutsetning for å bringe saldoen i balanse på eget initiativ. Klager peker på at selskapet ikke har orientert ham om det etter hvert betydelige etterslepet og at det heller ikke har tatt nødvendige grep for å bringe ham ut av gjelden. Han anfører at selskapet må bære risikoen for at det ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, og at han dermed må fristilles fra betalingskravet.
Klager peker på at han har betalt det månedlige terminbeløpet i god tro om at han har betalt for det reelle forbruket. Han mener at selskapet ikke har lykkes i å bringe beløpet i henhold til faktisk forbruk.
Klager anfører at en oppjustering av det månedlige terminbeløpet fra kr 1700 til kr 7450 representerer en vesentlig endring som krever uttrykkelig aksept fra kunden etter standardavtalens § 6.
Fortum Strøm AS opprettholder sitt faktureringskrav under henvisning til at klager har forbrukt kraften. Selskapet peker på markedspris som årsak til den kraftige prisøkningen. Justeringen av beløpet har blitt tydelig kommunisert per telefon og det fremkom dessuten klart av sluttfaktura at klager er skyldig restbeløpet ved oppsigelse av avtalen. Selskapet viser i den forbindelse til avtalevilkårene som er akseptert av klager.
Selskapet har tilbudt seg å redusere skyldig beløp med 50 %, men forslaget har ikke blitt godtatt av klager.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for underbalanse ved bruk av betalingstjenesten
«Lik Betaling». Spørsmålet er om klager plikter å betale restsaldoen på betalingstjenesten.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at partene, sammen med avtale om leveranse av kraft, inngikk 10. november 2019 avtale om tilleggstjenesten «Lik Betaling». Denne
betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos
strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør
forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere
enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens
strømforbruk (i dette tilfellet både kraftleveranse og nettleie, siden Fortum foretok
gjennomfakturering for nettselskapet) avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen. Det er
kraftleverandøren som er ansvarlig for at det fastsatte beløpet justeres i henhold til faktisk
forbruk, slik at betalingen over tid dekker de løpende kostnadene. Dersom det foreligger avvik mellom minimumsbeløpet og de reelle utgiftene, vil det opparbeides en positiv eller negativ saldo på betalingstjenesten.
Nemnda har ut fra sin erfaring med klagesaker inntrykk av at betalingstjenesten kan virke
forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Særlig i tilfeller der tjenesten benyttes i kombinasjon med AvtaleGiro eller der forbruket stipuleres, mangler forbrukeren forutsetningene for å føre kontroll med eget forbruk og til å iverksette kostnadsbesparende tiltak. Betalingstjenesten er etter nemndas syn dessuten dårlig tilpasset dagens kraftmarked, idet den i det minste forutsetter forutsigbarhet for å kunne oppfylle sitt formål.
Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortums ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.
Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil
ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved
faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves
dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,
og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil
analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en
betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.
I tidligere saker har nemnda vurdert om det innklagede selskapet har regulert det månedlige
beløpet slik det skal i tråd med endringer i klagers forbruk og kraftkostnadene, og om
selskapet løpende har gitt opplysninger om klagers saldo. Der det har oppstått underbalanse
over tid fordi det faste beløpet ikke er justert tilstrekkelig, har nemnda ansett dette som en feil ved betalingstjenesten. Dersom kunden ikke har blitt holdt informert om utviklingen i saldo på betalingstjenesten, typisk på fakturaene, har dette videre vært en omstendighet som kan begrunne at kunden har vært i aktsom god tro etter § 2-2. Men også der kunden ikke har vært i aktsom god tro, har nemnda vurdert om feilen kan begrunne en reduksjon i skyldig beløp som en misligholdsanksjon.
Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager fra avtaleinngåelsen 10. november 2019 betalte et månedlig beløp på kr 1700 under «Lik Betaling»-tjenesten, frem til han 10. januar 2022 mottok varsel om oppjustering av månedsbeløpet til kr 8100. Det kommer frem av dokumentene i saken at klagers underbalanse i juli 2021 var på kr 19 666,77, og at underbalansen på tidspunktet for oppjusteringen hadde vokst til kr 23 692,82. Nemnda kan ikke se at det ble foretatt noen justeringer i terminbeløpet før beløpet ble satt opp til kr 8100 i januar 2022. Slik saken er opplyst, foreligger det derfor en feil i betalingstjenesten som kan tilregnes Fortum som følge av selskapets feil ved administreringen av tjenesten.
Det neste spørsmålet nemnda må ta stilling til etter standard kraftleveringsavtale § 2-2, er
om klager var i aktsom god tro om feilen, det vil si om underbalansen. Klager har under saksforberedelsen fremholdt at han var uvitende om underdekningen inntil han mottok varsel om prisjustering 10. januar 2022. Spørsmålet er imidlertid om klager var i aktsom god tro om underdekningen. Slik saken er opplyst har ikke nemnda bevismessige holdepunkter for at underdekningen på noe tidspunkt ble gjort kjent for klager før Fortum fra og med fakturaen med forfall 20. juli 2021 opplyste den negative saldoen på fakturaen. Denne fakturaen er fremlagt i saken, og viser som nevnt over en underbalanse på kr 19 666,77 før innbetalingen som fakturaen gjaldt. Slik nemnda ser på denne saken, var klager derfor i aktsom god tro om akkumulert underbalanse frem til han mottok denne fakturaen, men ble brakt ut av sin aktsomme gode tro om underbalansen da han mottok denne fakturaen.
Denne innebærer at klager er fritatt fra å dekke 19 666,77 kr av underbalansen som følge av at han var i aktsom god tro om denne delen av underbalansen. Når det gjelder den resterende delen av den udekkede underbalansen bemerker nemnda at Fortum etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum ikke etterlevd i saken. Ut fra en konkret vurdering av bevisbildet og innklagedes passivitet, mener nemnda at klager bør fritas fra å betale en andel som tilsvarer 50 % av denne delen av underbalansen, se også sak 22-470 og sak 22-548.
Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som kommer frem av sluttfakturaen.
Nemnda bemerker avslutningsvis at klager har gjort gjeldende at Fortum ikke hadde grunnlag for å foreta en så omfattende endring av månedsbeløpet som selskapet gjorde i denne saken uten å innhente kundens samtykke, jf. standard kraftleveringsavtale § 6. Denne anførselen kan ikke føre frem. Selskapet har en rett og en plikt til å endre det faste månedsbeløpet. At endringen ble så stor som det ble i denne saken, er en følge av at selskapet ikke har oppfylt denne plikten løpende. Standardavtalen er imidlertid ikke til hinder for at selskapet foretar en så omfattende endring av månedsbeløpet som ble gjort i denne saken.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 18. desember 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
