Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om vilkårsendring og oppfyllelse av prisgaranti.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.
Historikk:
28.03.2021 – Partene inngår spotprisavtale.
27.06.2021– Klager settes over på variabelavtale.
08.2022–10.2022 – Flere prisjusteringer for klagers avtaleprodukt.
08.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.
11.11.2022 – Klager tar kontakt med innklagede og bestrider faktura på bakgrunn av prisøkning.
Krav: Klager bestrider faktura for oktober 2022 og hevder seg ubundet av prisøkningen.
Partenes anførsler:
Klager bestrider selskapets prisendring som fikk virkning for hele oktober 2022 og hevder at hun ikke har blitt varslet korrekt. Hun viser til at hun ikke har fått et direkte varsel om vilkårsendringen og til at hun har mottatt en stor mengde e-poster fra selskapet. Hun mener det er kritikkverdig av selskapet å forvente at kunden setter seg inn i endringenes innhold og betydning når informasjonen inngår i en svært stor e-postmasse.
Klager understreker at hun har iverksatt strømbesparende tiltak og at hun har fulgt nøye med på spotpris. Hun mener at faktureringskravet ikke er i samsvar med det faktiske forbruket hennes.
Fortum Strøm AS opprettholder omtvistet faktura og anfører at klager er betalingspliktig etter avtalen. Selskapet viser til at det er foretatt prisjusteringer i tråd med gjeldende rett og at det er gitt varsel i henhold til standardavtalen. Det viser videre til at klager er fakturert etter vilkårene i variabelavtalen og basert på reelt forbruk.
Selskapet viser til kundens plikt til å sette seg inn i avtalevilkårene. Det mener at klager har akseptert vilkårene og risikoen som følger med avtaletypen. Selskapet kan ikke se at det har opptrådt utenfor avtalen og anfører at det ikke finnes grunnlag for å frita klager fra betalingsplikten.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om vilkårsendring og oppfyllelse av prisgaranti. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for omtvistet faktura for oktober 2022.
Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om variabelproduktet «Garantipris» – som senere endret navn til «Fortum Trygg» – den 27. juni 2021. Produktet var en standard variabelavtale. Slike avtaler har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Der prognosene avviker fra den faktiske markedsprisen ved at prognosene som prisingen bygger på blir høyere enn den faktiske markedsprisen, innebærer dette at stønaden i mindre grad kompenserer for strømutgiftene enn ved en standard spotprisavtale.
Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Denne saken er illustrerende, ved at klager opplyser å ha tilpasset sitt strømforbruk til toppene på spotprisen, noe som viser at klager ikke har forstått produktet hun har stått på.
Som følge av en uforventet høy prisutvikling på markedet i oktober 2022, materialiserte den nevnte risikoen seg. Ved at spotprisen gikk ned, gikk utviklingen en annen vei enn det markedet forventet, noe som resulterte i et større avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket samtidig dette avviket. Nemnda bemerker at det ved slike markedsutviklinger fremstår misvisende å fremstille variabelproduktet som et mindre uforutsigbart eller risikabelt produkt.
I denne saken hevder klager at hun ikke ble varslet direkte om prisendringen som fant sted for oktober 2022. Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabel-avtaler. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i denne saken.
Varsel anses gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side», jf. standard kraftleveringsavtale § 6 annet ledd. For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er opp til kraftleverandøren å bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen.
I denne saken hevder selskapet å ha sendt prisvarsel på e-post til klager, men klager bestrider å ha fått dette. Selskapet har ikke lagt frem dokumentasjon på prisvarselet for oktober 2022, og har dermed ikke godtgjort for nemnda at det er varslet korrekt for denne måneden. Noe varsel for de foregående måneder, der prisnivået var høyere enn i oktober 2022, er heller ikke fremlagt. Bevisbyrden om hvorvidt varsel er sendt, må da gå utover selskapet. Selskapet har etter dette ikke varslet klager korrekt, noe som medfører at den prisen som er tatt i fakturaen for oktober 2022 ikke kan legges til grunn ved faktureringen av klager for denne måneden.
Selv om det ikke får betydning for denne saken, bemerker nemnda at det i prisopplysningsforskriften § 22 tredje ledd – i kraft fra 1. november 2022 – er inntatt et uttrykkelig krav om at prisvarsel ikke skal sammenblandes med annen informasjon. Utsendelse av prisvarsel i kombinasjon med nyhetsbrev er derfor i strid med gjeldende rett.
Nemnda finner videre grunn til å knytte noen bemerkninger til avtalens prisgaranti. Partene inngikk avtale om produktet «Garantipris», som i klagers fakturaer ble beskrevet slik:
«Med avtalen garanterer vi at prisen din er minst like god som gjennomsnittsprisen hos 5 utvalgte strømleverandører.»
Slik garantien er angitt i avtalen, kan ikke nemnda se at prisgarantien er avgrenset til å gjelde i forhold til andre standard variabelavtaler på markedet, men til andre strømleverandører. Når garantien ikke er begrenset til tilsvarende avtaletyper, må avtalen også kunne måles opp etter andre avtaletyper, herunder spotprisavtaler. Dersom Fortum Strøm mente å avgrense garantien, måtte dette blitt uttrykkelig spesifisert i garantibeskrivelsen. Noen slik avgrensning er ikke fremlagt for nemnda, og kan ikke anses akseptert av klager. Når slik avgrensning ikke er foretatt, må risikoen ved uklarheten gå utover NordlysEnergi AS, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3. Nemnda legger derfor til grunn at selskapet ikke har oppfylt denne garantien.
Klager har etter dette krav på den prisen som senest ble varslet korrekt, og som i alle tilfeller ikke overstiger det hun ville blitt fakturert for etter markedets rimeligste spotprisavtaler på faktureringstidspunktet.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
