Tinde Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og vilkårsendringer i forbindelse med leverandørskifte.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 5-3 og 6.
Historikk:
14.05.2021 – Klager inngår avtale med GNP Energy Norge AS.
15.07.2022 – Klagers kundeforhold blir overført til Tinde Energi AS.
20.09.2022 – Klager sier opp avtalen.
Krav: Klager krever å bli fakturert i samsvar med maksprisavtalen innenfor avtaletiden.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at hun har betalingsplikt for beløp som går ut over maksprisavtalens pristak. Hun hevder at hun inngikk en maksprisavtale med tre års varighet med opprinnelig kraftleverandør og fastholder at denne også må gjelde etter leverandørskiftet. Klager krever at hun faktureres i samsvar med opprinnelig inngått avtale.
Klager anfører at selskapet har foretatt en urettmessig vilkårsendring og at det har brakt maksprisavtalen til opphør uten avtalemessig grunnlag.
Hun forklarer at hun ved avtaleinngåelsen ble gitt et tilsvarende tilbud som fremsatt overfor henne noen måneder tidligere.
Tinde Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremkommer at klager ikke kan ha inngått en maksprisavtale for tre år, ettersom dette avtaleproduktet ikke ble solgt på avtaletidspunktet. Selskapet viser til at det ville stått «36 mnd.» i avtaleteksten dersom avtalen var ment å gjelde i tre år.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og vilkårsendringer i forbindelse med leverandørskifte.
Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør, er dette derfor ikke til hinder for at nemnda tar klagen til realitetsbehandling.
Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi AS, som senere skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.
Etter dette tas saken til realitetsbehandling.
Det overordnede spørsmålet er om klager har krav på å bli fakturert i samsvar med avtale om makspris på 69 øre/kWh. Det beror på hvilken varighet som ble avtalt for maksprisperioden.
Slik saken er opplyst inngikk klager avtale med GNP Energy Norge AS den 14. mai 2021 om produktet «Folkepakka Garanti» med maksprisgaranti på 69 øre/kWh. Slik saken er videre opplyst, ble denne avtalen deretter avsluttet, før klager etter henvendelse fra GNP Energy AS den 21. oktober 2021 bestilte samme avtaleprodukt på nytt på samme vilkår. Tinde Energi AS har ikke bestridt at klager sto på en prisbindingsavtale da selskapet overtok avtaleforholdet. Nemnda legger derfor til grunn at opprinnelig avtale inngått 14. mai 2021 fortsatt gjaldt.
Følgende fremgår av SMS som ble sendt fra GNP Energy Norge AS 14. mai 2021 og som klager aksepterte ved å svare «ja»:
«Hei! Svar Ja på denne sms dersom du ønsker å bestille strøm fra GNP Energy. Avtalen er Folkepakka Garanti. Du får strøm til forvaltningspris, oppstartspris på 19,90 øre de første 2 mnd. og fastledd til kun 49,- per mnd. Maksprisgaranti på kun 69 øre kwh i 3 år. 12 mnd. avtaletid. Velger du å avslutte avtaleforholdet i avtaletiden, tilkommer det et bruddgebyr på 150 kr pr gjenstående mnd. Inneværende + 1 mnd forskudd. Se vilkår [lenke]. Angrerettskjema finner du på [lenke]. Mvh GNP Energy»
Slik nemnda forstår den avtalebekreftelsen GNP Energy Norge AS ga til klager, ble det avtalt prisbinding i form av en maksprisgaranti på tre år, og med en bindingstid for avtalen på 12 måneder. Bekreftelsen angir prisbindingsperioden uttrykkelig som en «[m]aksprisgaranti (…) i 3 år», samtidig som opplysningen om avtaletid må ses i sammenheng med opplysningene som deretter gis om bruddgebyr. Nemnda har i denne sammenheng sett hen til at GNP Energy Norge AS ved fornyelsen av avtalen opplyste at utløpsdatoen for prisbindingsperioden var 30. august 2022, men nemnda kan ikke se at dette var i samsvar med det som ble avtalt med klager ved den opprinnelige avtaleinngåelsen.
Etter dette hadde klager rett på prisbindingen som ble avtalt frem til 2024. Det følger av nemndas tidligere vedtak knyttet til overdragelsen av kundeportefølje fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS at kunden hadde krav på å beholde sine avtalte vilkår ved denne overdragelsen, se samlevedtak i sak 22-449 m.fl. som også gjaldt Tinde Energi AS.
Klager har etter dette krav på å bli avregnet etter maksprisavtalen for hele avtaleforholdet med Tinde Energi AS.
Klager har videre bestridt omleggingen fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering. Spørsmålet er om klager er bundet av vilkårsendringen. Nemnda bemerker innledningsvis at det av den gjengitte SMS-en kommer frem at det opprinnelig var avtalt forskuddsfakturering med GNP Energy Norge AS. Klager har imidlertid opplyst at det ble praktisert etterskuddsfakturering, og Tinde Energi AS har ikke bestridt dette. Nemnda legger derfor til grunn at etterskuddsfakturering var det som ble fulgt i avtalen før overdragelsen.
Som konstatert i tidligere praksis, se bl.a. sak 22-678, innebærer en overgang fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering en vesentlig endring i avtaleforholdet som krever uttrykkelig samtykke fra kunden etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. En forskuddsfakturering innebærer at kunden påtar seg en kredittrisiko overfor selskapet i forskuddsperioden, som skiller seg klart fra den som gjelder ved etterskuddsfakturering. Premissene for forskuddsfakturering – kundens forbruk og fremtidig spotpris – kan dessuten være usikre. Dette gjelder i ganske særlig grad i denne saken, der det kommer frem av korrespondansen mellom klager og Tinde Energi AS at forskuddsbeløpet ville basere seg på markedspris og ikke på den avtalte prisbindingen. I tillegg innebærer overgangen en likviditetsbelastning for kunden, ved at det i den aktuelle fakturaen dels belastes for forbrukt strøm fra foregående periode, dels innkreves et forskudd for påfølgende periode.
Nemnda kan ikke se at klager har gitt uttrykkelig samtykke til omleggingen til forskuddsfakturering. Tinde Energi AS har heller ikke fremlagt dokumentasjon i saken som sannsynliggjør at dette er tilfellet. Som følge av at varslingsregelen i § 6 ikke er fulgt, får ikke endringen rettsvirkning overfor kunden. Klager har etter dette hatt krav på å bli fakturert etterskuddsvis.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 18. desember 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
