Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura i variabelavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 3-1.
Historikk:
01.06.2017 – Klagers eksisterende avtale overføres til Kraftriket AS etter fusjon med klagers tidligere strømleverandør Valdres Energi AS.
31.10.2022 – Omtvistet faktura utstedes fra Kraftriket AS.
20.11.2022 – Klager inngår spotprisavtale med selskapet med oppstart den 01.11.2022.
Krav: Klager krever reduksjon i fakturabeløpet for oktober 2022.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at han har inngått variabelavtale og viser til at han aldri har samtykket til avtalevilkårene. Han hevder at han på avtaletidspunktet mottok et tilbud uten nærmere opplysninger, som han deretter aksepterte. Klager mener at han i realiteten ikke kan anses å ha vedtatt variabelavtalens vilkår med grunnlag i manglende opplysninger på avtaletidspunktet.
Klager mener at han er avregnet etter feil pris. Han anfører at prisvilkårene er urimelige.
Kraftriket AS opprettholder faktureringskravet under henvisning til at klager må anses korrekt avregnet i den perioden han var bundet til variabelavtalen. Det er etter selskapets syn ikke grunnlag for å anvende andre prisvilkår bakover i tid. Det anfører videre at det har opptrådt i samsvar med regelverket for varsling, og at klager på hvilket som helst tidspunkt har hatt anledning til å gå fra avtalen.
Selskapet påpeker at det ikke besitter dokumentasjon på den opprinnelige avtaleinngåelsen med daværende Valdres Energi AS, men fastholder at det var en variabelavtale ettersom dette var standardavtalen til Valdres Energi. I ethvert tilfelle har det fremgått både av fakturaer og prisvarsliger at klager hadde en variabelavtale.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura for oktober 2022 etter variabelavtale. Spørsmålet er om klager er fakturert for mer enn han skulle. Den underliggende problemstillingen er om klager må anses å ha inngått en variabelavtale.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager inngikk avtale med Valdres Energi AS for mange år siden. Da Valdres Energi AS fusjonerte med Kraftriket AS i juni 2017 ble klager videreført som kunde i Kraftriket AS, ifølge Kraftriket AS på uendrete avtalevilkår. På tidspunktet for den aktuelle fakturaen sto han på produktet «Variabelstrøm».
Nemnda bemerker at «Variabelstrøm» er en standard variabelavtale, som har den egenskap at den, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i like høy grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Endringer i denne prisen måtte på tidspunktet for faktureringen, den 31. oktober 2022, varsles med minst 14 dagers varsel.
Standard variabel-produkter har den risiko ved seg at prognosene for fremtidig kraftpris
som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Produktet
samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader etter
strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen. Selv om
produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring av produktet har en risiko ved seg som forbrukere ikke nødvendigvis er fullt ut kjent med.
Høsten 2022 materialiserte denne risikoen seg i en rekke standard variabel-produkter hos en
rekke tilbydere. Prognosen for fremtidig kraftpriser i denne perioden, særlig for oktober 2022, var høye, mens de faktiske spotpriser viste seg å bli lave. Dette resulterte i et avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket, ettersom den ga lite støtte til kundene som hadde standard variabel-produkter siden strømstøtteordningen bygger på markedsprisen i form av spotpriser.
Ved bedømmelsen av om klager må anses å ha inngått en variabel avtale med Valdres Energi AS, senere videreført i Kraftriket AS, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall – bestående av nemndleder og bransjerepresentantene Hilde og Lima – mener generelt at det ved avtaleinngåelse om variabelprodukter må oppstilles særlige krav til den informasjonen som gis av kraftleverandøren. Produktets kompleksitet og karakter tilsier at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler. Det er kraftleverandøren som må godtgjøre at tilstrekkelige opplysninger er gitt, og det må som utgangspunkt oppstilles strenge krav til avtaledokumentasjonen. Flertallet forutsetter at kraftleverandøren går langt i å opplyse avtaleinngåelsen og avtaleforholdet for øvrig.
I situasjoner der kraftkunden har vært kunde i flere titalls år, er det likevel flertallets syn at det ikke kan oppstilles like strenge krav til den opprinnelige avtaledokumentasjonen. Flertallet legger basert på saksopplysningene til grunn at klagers eksisterende avtale ble videreført i forbindelse med fusjonen, og at denne var den samme som klager over mange år hadde hatt med Valdres Energi AS. Tidligere var standard variabel-produkter en langt vanligere avtaletype enn spotpris-avtaler. Basert på dette legger flertallet til grunn som sannsynlig at klager sto på en standard variabel-avtale ved fusjonen i 2017, og fortsatte å stå på dette etter fusjonen mens han var kunde i Kraftriket AS, frem til han byttet til et spotprodukt i november 2022. At Kraftriket AS ikke besitter dokumentasjonen fra avtaleinngåelsen for en avtale som ligger så langt tilbake som dette, legger flertallet etter en konkret vurdering ikke vekt på.
Flertallet tilføyer at den basert på dokumentasjonen i saken legger til grunn at det etter fusjonen i 2017 har vært tydelig for klager at han sto på en variabel-avtale. Dels heter produktet «Variabelstrøm», dels legger flertallet til grunn at produktbetegnelsen har fremgått både av fakturateksten og mer forutsetningsvis av prisoppstillingen, samt av de varsler som selskapet har opplyst at de har sendt til klagers registrerte e-postadresse som er den han har brukt i sin korrespondanse med nemnda. Flertallet finner det derfor sannsynliggjort at den avtalen klager hadde inngått med Valdres Energi og som han sto på frem til produktbyttet i november 2022, var en variabelavtale.
Basert på den loggen over korrespondanse med klager som Kraftriket AS har fremlagt, legger flertallet videre til grunn at prisvarsler er sendt på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Flertallet har vært noe i tvil på dette punkt ettersom prisvarslene ikke er fremlagt for nemnda, noe selskapet har den klareste oppfordring til å gjøre. Tvisten gjelder imidlertid fakturaen for oktober 2022, og det fremgår av loggen at siste prisvarsel før dette ble sendt 30. september 2022 klagers aktive e-postadresse. Dette var et varsel om prisreduksjon, som fikk virkning fra samme dag som det ble sendt. Isolert sett er denne prisendringen ikke varslet med 14 dagers frist, men det er en endring som utelukkende er til klagers ubetingede gunst. I en slik situasjon kan det ikke være i strid med standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd at endringen trer i kraft straks. Flertallet har derfor i denne saken ikke grunnlag for å betvile at prisvarsler er sendt på riktig måte. Det er heller ingen holdepunkter for at den fakturerte prisen for oktober 2022 avviker fra den pris som prisen i avtalen ble redusert til i henhold til varselet 30. september 2022.
Selv om nemnda har uttrykt kritikk til variabelavtaler som sådan, kan flertallet ikke se grunnlag for at faktureringen av klager for oktober 2022 var uriktig eller urettmessig. Klager plikter derfor å betale denne fakturaen med det beløpet som er krevd.
Flertallets konklusjon er at klager gis ikke medhold.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – er kommet til at klager må få medhold i sin klage. Klager bestrider at han har inngått variabelavtale og viser til at han aldri har samtykket til avtalevilkårene. Han hevder at han på avtaletidspunktet mottok et tilbud uten nærmere opplysninger, som han deretter aksepterte. Klager mener at han i realiteten ikke kan anses å ha vedtatt variabelavtalens vilkår, med grunnlag i manglende opplysninger på avtaletidspunktet.
Klager anfører således at selskapet fakturerer ham etter vilkår han ikke har godtatt. Selskapet har videre erkjent at det ikke kan dokumentere avtaleinngåelsen, og det er således heller ikke dokumentert at avtalen har vært uendret siden den skal ha blitt inngått i sin tid med Valdres Energi.
Mindretallet viser til at det etter markedsføringslovens § 11 er forbudt å levere tjenester med krav om betaling uten etter avtale (såkalt negativt salg). Leveres det tjenester i strid med bestemmelsen, er mottakeren ikke forpliktet til å betale for tjenesten som er mottatt, jf. § 11 annet ledd.
Det er selskapet som til enhver tid har bevisbyrden for at det ikke leverer tjenester uten etter avtale, og som derfor må ha systemer for å arkivere dokumentasjon for avtaleinngåelsen. Dette må også gjelde i tilfeller hvor selskaper har fusjonert.
I praksis er det stilt strenge krav til dokumentasjon for avtaleinngåelsen, jf. kommentaren til § 11 i Rettsdata:
«Det er den som påstår at det er inngått en avtale, som har bevisbyrden for dette. Forarbeidene peker på at det bør være opp til den næringsdrivende å ha rutiner som gjør det mulig å sannsynliggjøre at avtalen er inngått, jf. Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) pkt. 3.1.4.2 s. 32. I dom fra Trondheim tingrett (04-023893TVI-TRON), fant retten at selskapets rutiner for telefonsalg ikke var gode nok til å sannsynliggjøre at det var inngått avtaler med forbrukere om kjøp av varer eller inngåelse av abonnementsavtale.» (mindretallets utheving)
Videre vises det til Markedsrådets vedtak MR-2014-1597 (Uno Life):
«Spørsmålet som Markedsrådet deretter skal ta stilling til, er om det er inngått rettslig bindende avtaler om abonnement om levering av produkter, og på de vilkår som Uno Life gjør gjeldende.
Markedsrådet har i tidligere praksis, fra tiden før det ble innført krav om skriftlighet ved telefonsalg av abonnementsavtaler, lagt til grunn at det må stilles relativt strenge krav til presentasjon av avtaleforholdet for at en avtale kan anses inngått med det innhold som den næringsdrivende hevder, jf. MR-2006-4 og MR-2009-200. Dette prinsippet er begrunnet i hensynet til forbrukerne, og må anses gjeldende ved siden av angrerettlovens eksplisitte skriftlighetskrav, ettersom det er et utslag av grunnleggende avtalerettslige vedtakelseskrav» (mindretallets utheving)
I en situasjon hvor selskapet ikke kan fremskaffe dokumentasjon for kundens aksept til den avtalen det faktureres etter, må selskapet umiddelbart innhente nytt samtykke eller stanse leveransene. I motsatt fall tar selskapet en løpende risiko ved å fortsette leveransen.
Mindretallet kan ikke se at det er fremlagt dokumenter i saken som sannsynliggjør at klager har akseptert vilkårene det faktureres etter, og mindretallet anser det derfor slik at leveransen rammes av forbudet mot negativt salg i markedsføringsloven § 11. Klager har dermed ingen betalingsplikt for den mottatte strømmen (men må betale nettleie).
Etter mindretallets syn skal klager derfor gis medhold.
Nemndas konklusjon i samsvar med flertallets syn er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 20. november 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
