Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura etter variabelavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.
Historikk:
26.02.2021 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «Garantistrøm».
Krav: Klager krever tilbakebetalt differansen mellom spotpris og pris etter variabelavtale for faktura av oktober 2022.
Partenes anførsler:
Klager hevder at hun ikke har betalingsplikt for omtvistet faktura med grunnlag i at hun ikke er bundet av variabelavtalen. Klager mener at hun ble lurt inn en avtale om variabel pris. Hun forklarer at hun på tidspunktet for avtaleinngåelsen opplevde at hun ikke hadde annet valg enn å inngå avtale om produktet «Garantistrøm».
Klager viser til at selskapet i sin markedsføring av avtalen har gitt villedende opplysninger. Hun peker blant annet på at produktnavnet i seg selv er misvisende. Videre mener hun at selskapet ikke har opplyst tilstrekkelig om forholdene omkring strømstøtte.
Klager reagerer på betalingskravets størrelse sammenholdt med tidligere fakturaer.
Fjordkraft AS fastholder betalingskravet og viser til at klager er bundet av avtalen. Selskapet mener at klager har hatt oppfordring til å undersøke vilkårene nærmere. Selskapet fastholder klagers betalingsplikt etter avtalen.
Selskapet viser til markedssituasjonen og variabelproduktets egenskaper som årsaker til betalingskravets størrelse.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura etter variabelavtale.
Nemnda legger til grunn at partene 26.02.22 inngikk avtale om kraftproduktet «Garantistrøm».
Nemnda legger til grunn at produktet er en standard variabelavtale, som har den egenskap at det, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i like høy grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Endringer i denne prisen måtte på tidspunktet for faktureringen, i oktober 2022, varsles med minst 14 dagers varsel.
Standard variabel-produkter har den iboende risikoen at prognosene for fremtidig kraftpris som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spot-prisen. Produktet samsvarer heller ikke med den innførte stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen. Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring av produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.
Høsten 2022 materialiserte denne risikoen seg i en rekke standard variabel-produkter hos en rekke tilbydere. Prognosen for fremtidig kraftpriser i denne perioden, særlig for oktober 2022, var høye, mens de faktiske spotpriser viste seg å bli lave. Dette resulterte i et avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket, ettersom den ga lite støtte til kundene som hadde standard variabel-produkter siden strømstøtteordningen bygger på markedsprisen i form av spot-priser.
Nemnda bemerker at det i dette perspektiv er misvisende å fremstille variabelproduktet som et mindre risikabelt produkt.
Disse svakhetene ved produktet kan etter nemndas syn likevel ikke være avgjørende for resultatet i denne saken, ettersom begge parter er bundet av den avtalen som er inngått.
Nemnda har vurdert om de løpende prisendringene etter variabelavtalen er varslet korrekt. Utgangspunktet i standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke var trådt i kraft på tidspunktet for prisendringene i saken her.
Av standardavtalen § 6 annet ledd følger det at varsling på «Min side» må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel. Selskapet har i tilsvaret til nemnda opplyst at klager gjennom hele kundeforholdet har mottatt prisvarslinger på selskapets «Min Side»-tjeneste, uten å fremlegge dokumentasjon på at klager hadde samtykket til dette. Selskapet har i etterfølgende skriv opplyst at klager samtykket til å motta prisvarslinger på e-post, og at hun har mottatt slike prisvarslinger. Klager har ikke bestridt å ha mottatt varsler på denne måten. Nemnda har derfor ikke holdepunkter for å legge til grunn at ikke prisvarslingene er varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6.
Nemnda har heller ikke holdepunkter for at fakturakravet er beregnet uriktig, verken når det gjelder forbruk i kWh eller pris. Nemnda tilføyer at klagers krav om å bli fakturert med grunnlag i spotpris ikke kan føre frem, når klagers avtale ikke gjaldt et spotpris-produkt.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 28. august 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
