NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetaling ved påberopelse av angrerett.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
06.01.2022 – Partene inngår avtale om produktet «Sesongpris».
11.2022 – Klager mottar faktura for oktober.
11.11.2022 – Klager endrer avtaleprodukt fra «Sesongpris» til «Spotpris» med virkning fra denne datoen.
12.12.2022 – Selskapet underretter klager om angreretten.
22.12.2022 – Klager angrer avtalen for perioden 08.01.2022–11.11.2022 («Sesongpris») og fremsetter krav om tilbakebetaling.
Krav: Klager bestrider faktura for oktober med grunnlag i angrerettutøvelse og krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede avtalen.
Partenes anførsler:
Klager hevder seg fristilt fra sine partsforpliktelser med grunnlag i angrerettutøvelse. Hun krever at oktoberfaktura ettergis og at hun får tilbakebetalt alle innbetalinger foretatt i avtaleperioden for produktet «Sesongpris». Klager anfører at hun har utøvd angreretten sin rettidig som følge av selskapets misligholdte opplysningsplikt.
Klager mener at hun er fakturert etter en urimelig høy pris, som ligger langt over markedspris.
NorgesEnergi AS opprettholder faktureringskravet under henvisning til avtalens vilkår. Selskapet viser til at klager i oktober måned er avregnet etter variabelpris, i henhold til «Sesongpris»-avtalens vilkår. Det mener at klager må bære risikoen for eventuelle misforståelser og fastholder hennes betalingsplikt med grunnlag i avtalens bindende kraft.
NorgesEnergi AS hevder at det oppfylte sin opplysningsplikt om angrerett på avtaletidspunktet. Det peker på at klager har akseptert at hun er gjort kjent med angreretten gjennom å huke av for avtaleaksept.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav ved påberopelse av angrerett. Spørsmålet er om klager har utøvd sin angrerett innen fristen, og om hun i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester.
Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om variabelproduktet «Sesongpris» den 6. januar 2022. Klager endret selv sitt produkt hos NorgesEnergi AS til en spotprisavtale 11. november 2022. Den 22. desember 2022 innga klager erklæring om angrerett, begrenset til det produktet klager sto på frem til produktendringen per 11. november 2022 og fremsatte krav om tilbakebetaling. Klager fortsatte likevel sitt kundeforhold hos selskapet på bakgrunn av overgangen til spotprisavtale den 11. november 2022.
Nemnda tar først stilling til om klager har utøvd sin angrerett innenfor angrerettlovens
rammer.
Utgangspunktet i angrerettloven § 20 er at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen. Angrefristen er regulert i § 21 første ledd, som angir en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsestidspunktet. Dagen for fristutgangspunktet skal etter § 6 ikke medregnes.
Som følge av at klager påberopte seg angreretten den 22. desember 2022, befant hun seg som utgangspunkt utenfor angrefristen da kravet ble fremsatt. Det avgjørende for om klager hadde angreretten i behold da den ble gjort gjeldende, er derfor om den utvidede angrefristen i § 21 andre og tredje ledd får anvendelse. Bestemmelsene forutsetter at den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Etter § 21 andre ledd kan angrefristen i slike tilfeller forlenges med inntil 12 måneder fra utløpet av den opprinnelige angrefristen der opplysninger som nevnt i § 8 første ledd bokstav h ikke er gitt forbrukeren av den næringsdrivende.
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h oppstiller et krav for den næringsdrivende – før avtalen inngås – til «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. Den næringsdrivende skal også – før det blir inngått avtale – gi forbrukeren angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7. Spørsmålet er følgelig om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt før avtale ble inngått.
Slik saken er opplyst måtte klager huke av for at avtalevilkår var akseptert for å kunne bestille avtalen. I bestillingsskjemaet var det lenket til det som tilsynelatende var avtalevilkår, prisvilkår og opplysninger om angreretten. Selv om det er et vilkår for å bestille avtalen at de aktuelle vilkårene er akseptert, er det ingen holdepunkter for at kunden måtte gå gjennom dokumentene det var lenket til for å kunne krysse av og plassere bestillingen. Hvilket innhold som hyperlenkene ledet til, lar seg heller ikke etterprøve slik saken er opplyst. Nemnda kan derfor ikke se at selskapet har godtgjort at opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h er gitt. Nemnda kan heller ikke se at selskapet på et senere tidspunkt har oppfylt sin opplysningsplikt, jf. § 21 siste ledd. Som følge av at det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for dette, må bevistvilen gå utover selskapet.
Den utvidede angrefristen i § 21 andre og tredje ledd får dermed anvendelse. For at klager skal anses å ha utøvd angreretten i tide, må hun ha fremsatt sin erklæring om utøvelse av angrerett innen 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. Det er situasjonen her, ettersom hun fremsatte denne den 22. desember 2022.
Klager hadde etter dette sin angrerett i behold da denne ble utøvd 22. desember 2022.
I denne saken hadde klager med virkning fra 11. november 2022 selv endret produktet hun sto på fra produktet «Sesongpris» til produktet «Spotpris». Dette reiser spørsmål om klagers utøvelse av angrerett også får virkning for den avtalen som hun sto på frem til produktendringen, det vil si «Sesongpris». Ved bedømmelsen av hvilken betydning dette skal ha for saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – bestående av nemndleder og forbrukerrepresentant Norman – anser det ikke som nødvendig å ta stilling til om klager kan utøve angrerett for en avtale som er avsluttet. Flertallet viser til at angrerettloven § 22 første ledd bokstav c stiller en rekke vilkår for at angreretten skal være avskåret for en tjeneste som er «levert fullt ut». Flertallet går imidlertid ikke inn på betydningen av dette nå. Flertallet mener uansett at klagers produktbytte med virkning fra 11. november 2022 i seg selv må anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at klager ønsker å gå fra den avtalen hun frem til da sto på. Det er etter angrerettloven § 20 andre ledd ikke krav om at angreretten uttrykkelig påberopes, så lenge det fremstår som tilstrekkelig klart og utvetydig at forbrukeren ønsker å gå fra avtalen, noe en oppsigelse i forbindelse med overgang til et annet produkt gjør. Flertallet mener etter dette at klagers produktendring 11. november 2022 må anses som en angreretterklæring for den avtalen hun sto på frem til da («Sesongpris»), mens angreretterklæringen 22. desember 2022 må anses som en angreretterklæring for den avtalen hun sto på frem til 22. desember 2022 («Spotpris»).
Når det gjelder rettsvirkningene ved utøvelsen av angreretten, peker dette flertallet på flertallets votum i sak 23-011 flg. om Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd, innebærer at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalene. Dette gjelder både fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal betalingskravet frafalles.
Når det gjelder forsinkelsesrenter på tilbakebetalingskravet, påpeker flertallet at forfallstidspunktet for selskapets tilbakebetalingsplikt er 14 dager fra melding om utøvelse av angrerett kom frem til selskapet, jf. angrerettloven § 24. Etter forsinkelsesrenteloven § 2 starter forsinkelsesrenter å løpe fra «fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien» og ellers fra 30 dager etter skriftlig påkrav. Selv om det ikke har betydning for bedømmelsen av om angreretten er utøvd at angreretten ikke ble uttrykkelig påberopt ved produktendringen 11. november 2022, mener flertallet at dette kan få betydning for spørsmålet om når forsinkelsesrenter starter å løpe fra. Flertallet viser at retten til forsinkelsesrenter i slike situasjoner ikke er regulert i forbrukeravtaledirektivet. Formålet med forsinkelsesrenter er å etablere et oppfyllelsespress for debitor, men i en situasjon som den foreliggende hadde selskapet i alle fall ikke positiv kunnskap om klagers krav på tilbakebetaling. I ethvert tilfelle mener nemnda det er tvilsomt om forfallsregelen i angrerettloven § 24 kan anses som en forfallsdato fastsatt i forveien. Flertallet viser til forarbeidene til forsinkelsesrenteloven § 2, NOU 1974: 54 på side 79, der det heter:
«Fastsatt i forveien er forfallsdagen i de tilfelle hvor man av grunnlaget for kravet kan utlede en bestemt dato for oppgjøret. Det kan være avtalt at beløpet skal gjøres opp på – eller innen – en fiksert dato, eller at et beløp skal svares i rater på forhåndsoppgitte dager eller terminer. Er betalingen gjort avhengig av påkrav alene, eller av ytre, faktiske begivenheter, kan man derimot normalt ikke si at forfallstidspunktet er fastsatt i forveien. Her må et påkrav til for å utløse betalingsplikten, jfr. prinsippet i gbl. § 5. I så fall skal utkastets påkravsregel i 2. punktum gjelde. Kan debitor like lett som kreditor i forveien beregne når omstendighetene inntreffer, vil man imidlertid måtte regne forfallsdagen som fiksert i forveien.»
Flertallet viser også til HR-1995-1549. I en situasjon som den foreliggende, følger forbrukers tilbakebetalingskrav som en konsekvens av forbrukerens utøvelse av angrerett. Om og i tilfelle når dette skjer, må for den næringsdrivende anses som en ytre, faktisk begivenhet. Til tross for forfallsregelen i angrerettloven § 24, tilsier dette at det er påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2 som får anvendelse. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved klagers erklæring 22. desember 2022. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.
Etter flertallets syn gis derfor klagen medhold.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – mener angreretterklæringen som klager innga 22. desember 2022 kun får virkning for perioden klager sto på produktet «Spotpris» fra 11. november 2022. Mindretallet viser til at det følger forutsetningsvis av angrerettloven § 20 at en forbruker kun kan angre på avtaler som ikke er avsluttet, samtidig som klagers produktendring i denne saken ikke kan anses som en tilstrekkelig klar og utvetydig erklæring om utøvelse av angrerett. Mindretallet mener at ikke enhver oppsigelse kan anses som en implisitt utøvelse av angreretten, og at dette ikke i noe tilfelle kan sies å være tilfellet i denne saken.
Flertallet understreker likevel at dette spørsmålet kun har betydning for rekkevidden av et eventuelt tilbakebetalingskrav på kundens hånd, og at det uansett ikke får betydning for hvilket utfall denne saken skal få. Mindretallet mener at utøvelsen av angreretten ikke har som rettsvirkning at klager har rett til tilbakebetaling av foretatte betalinger under avtalen, men kun at partenes forpliktelser overfor hverandre faller bort med virkning fremover. Dette mindretallet viser til mindretallets votum i sak 23-011 flg. om Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Klager har derfor under ingen omstendighet rett til fritak for sin plikt til å betale for strøm som var levert og forbrukt da angreretten ble utøvd 22. desember 2022.
Både flertallet og mindretallet viser til vedtaket av 12. juni 2023 for en nærmere redegjørelse for den respektive fraksjonens syn på forståelsen av angrerettloven § 26.
I samsvar med flertallets syn bortfaller klagers betalingsforpliktelse etter variabelavtalen. Klager har videre krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalinger foretatt i avtaleforholdet, både knyttet til produktet «Sesongpris» og «Spotpris».
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
I samsvar med flertallet syn fattet nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 20. november 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
