Motkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
28.03.2022 – Partene inngår kraftleveringsavtale.
14.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger etter oppfordring fra Forbrukertilsynet.
23.12.2022 – Klager utøver sin angrerett og fremsetter krav om tilbakebetaling.
Krav: Klager krever tilbakeført alle betalinger i de angrede avtalene.
Klager anfører at han med grunnlag i angrerettutøvelse har krav på fullstendig tilbakebetaling av alle hans innbetalinger i løpet av avtaleforholdet. Han mener at Motkraft AS ikke oppfylte sin opplysningsplikt før avtaleinngåelsen, og at angrefristen først begynte å løpe da han den 14.12.2022 mottok angrerettopplysningene i korrekt form. Klager mener at han befant seg innenfor angrefristen da angreretten ble utøvd og tilbakebetalingskravet fremsatt.
Motkraft AS hevder at Forbrukerrådets representant Thomas Iversen må anses inhabil ved behandlingen av saken med grunnlag i sine medieuttalelser.
Selskapet anfører prinsipalt at klager har oversittet angrefristen. Selskapet mener at den utvidede angrefristen ikke får anvendelse fordi klager mottok tilstrekkelige angrerettopplysninger før avtaleinngåelsen. Selskapet mener at utsendelsen av angrerettopplysninger i desember 2022 ikke innebar noen erkjennelse av at opplysningsplikten etter angrerettloven ikke var overholdt.
Uansett bestrider selskapet klagers tilbakebetalingskrav og mener det ikke foreligger grunnlag for å frita ham for betalingsplikt for levert og forbrukt kraft. Det følger av partenes plikter etter avtalen å stå ansvarlig for sine respektive ytelser. Selskapet mener at regelverket ikke kan forstås dithen at forbruker har krav på fullstendig tilbakeføringer av sine innbetalinger, og viser til angrerettloven § 22 bokstav d.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Spørsmålet er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om kunden i så fall har rett på tilbakeføring av sine foretatte betalinger for leverte tjenester når angreretten utøves.
Nemnda bemerker innledningsvis til spørsmålet om nemndsmedlem Iversen er inhabil, at denne saken ikke er behandlet av Thomas Iversen. For øvrig viser nemnda til vurderingen av tilsvarende innsigelse i sak 23-011 flg. om Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023.
Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen. Angrefristen er regulert i § 21. Bestemmelsens første ledd angir en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsestidspunktet. Dagen for fristutgangspunktet skal etter § 6 ikke medregnes. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, angir bestemmelsens tredje og fjerde ledd særregler om når angrefristen utløper. I slike tilfeller utløper angrefristen 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. fjerde ledd. Fristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd.
Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om kraftleveranse til to separate målepunkt 28. mars 2022. Klager påberopte seg angrerett den 23. desember 2022, og fremsatte krav om fullstendig tilbakebetaling. Dette var omtrent ni måneder etter avtaleinngåelsen. For at klager skal ha sin angrerett i behold på det tidspunktet angreretten ble påberopt, må derfor den utvidede angrerettfristen i § 21 fjerde ledd få anvendelse. Dette forutsetter at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen.
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt
vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. På det tidspunktet denne avtalen ble inngått, skulle den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7. Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt før avtale ble inngått.
Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet har godtgjort at opplysningsplikten ble oppfylt før avtale ble inngått. Det fremgår av saksopplysningene at avtalevilkårene ble tilsendt klager gjennom hyperlenke, der kunden kunne gjøre seg kjent med de fullstendige vilkårene.
Nemnda påpeker at det ved bruk av hyperlenker ikke lar seg bekrefte hvilke opplysninger det er lenket til, se nærmere om dette spørsmålet i sak 23-011 flg. om Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Denne iboende bevistvilen ved bruk av hyperlenker må gå utover selskapet, jf. angrerettloven § 7. Nemnda har sett hen til den redegjørelsen selskapet har gitt om sine avtalevilkår, men mener likevel at selskapet ikke har godtgjort at opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h er gitt på en klar og forståelig måte før avtale ble inngått.
Dersom selskapet innenfor den utvidede fristperioden oppfyller sin opplysningsplikt, utløper fristen likevel 14 dager etter at kunden mottok opplysningene, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet oppfylte opplysningsplikten før 14. desember 2022, da selskapet informerte sine kunder om angrerett. For at klager kan anses å ha angret rettidig, må meldingen ha blitt fremsatt innen den 28. desember 2022. I denne saken ble erklæringen fremsatt 23. desember 2022, slik at klager var innenfor angrefristen at angreretten ble utøvd. Klager hadde derfor angreretten i behold.
Neste spørsmål er hvilke rettsvirkninger angrerettutøvelsen skal ha. Ved bruk av angreretten bortfaller hver av partenes plikt til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Spørsmålet i saken er om klager har rett til å bli fritatt for plikten til å betale for forbrukt strøm, og til å få tilbakeført sine foretatte betalinger for forbrukt strøm i avtaleforholdet.
Ved bedømmelsen av om klager skal fritas for å betale for forbrukt strøm og om Motkraft AS har plikt til å tilbakeføre klagers foretatte betalinger, har nemnda delt seg inn i et flertall og et mindretall, slik som i nevnte vedtak mot Haugaland Kraft Energi AS 12. juni 2023.
Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – forstår sammenfatningsvis angrerettloven § 26 andre ledd, sammenholdt med § 24 første ledd, dithen at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal betalingskravet frafalles. Videre har klager rett på forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet fra forfallstidspunktet, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Angrerettloven § 24 andre ledd angir forfallstidspunktet til 14 dager etter at melding om utøvelse av angreretten kom frem til selskapet.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – opprettholder mindretallets syn i det nevnte vedtaket av 12. juni 2023, og legger til grunn en annen lovtolkning av § 26 andre ledd. Etter mindretallets syn er flertallets syn svakt forankret i rettskildene, samtidig som EØS-rettslige kilder heller ikke kan begrunne flertallets resultat. Mindretallet fremhever de urimelige virkningene av flertallets forståelse og bemerker at konkrete rimelighetsbetraktninger må få større vekt i situasjoner der fullstendig tilbakebetaling vil kunne ramme den næringsdrivende urimelig hardt.
Både flertallet og mindretallet viser til vedtaket av 12. juni 2023 for en nærmere redegjørelse for sine respektive syn på forståelsen av angrerettloven § 26.
Nemnda bemerker avslutningsvis at selskapet har anført at angreretten ikke gjelder for strøm som er levert, jf. unntaket i angrerettloven § 22 bokstav d. Selv om de bakenforliggende hensynene bak unntaket i § 22 bokstav d måtte gjøre seg gjeldende for strømavtaler, er unntaket klart avgrenset til finansielle produkter og tjenester, noe som ikke omfatter kraft.
I samsvar med flertallets syn bortfaller klagers betalingsforpliktelse etter avtalen. Klager har videre krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente fra 14 dager etter at Motkraft AS fikk melding om bruken av angreretten.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
I samsvar med flertallets syn fattet nemnda slikt
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
