Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
17.12.2021 – Partene inngår kraftleveringsavtale.
07.12.2022 – Selskapet opplyser kundene sine om angrerett.
21.12.2022 – Klager utøver angreretten.
19.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling basert på angrerettutøvelsen.
23.10.2023 – Konkursåpning i selskapets bo.
Krav: Klager krever tilbakebetalt alle innbetalte beløp foretatt i medhold av den angrede avtalen, beregnet til kr 38 647,90.
Partenes anførsler:
Klager anfører at angreretten var i behold da den ble utøvd 21. desember 2022. Klager viser til fristberegningsreglene i angrerettloven § 6 og § 21 fjerde ledd. Han hevder at han fremsatte kravet rettidig, og at alle partsforpliktelser dermed er bortfalt. Klager krever videre tilbakebetalt samtlige innbetalte beløp foretatt i medhold av den angrede avtalen.
Huskraft Energi AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav med grunnlag i at angrefristen hadde utløpt. Selskapet viser til at det oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Det peker på at lenken ledet til angreskjema i PDF-format. Det er derfor ikke grunnlag for å la den utvidede angrefristen få anvendelse. Subsidiært hevder selskapet – dersom angrefristen først begynte å løpe ved den senere utsendelsen av angrerettopplysninger – at angreretten ble utøvd utenfor 14-dagersfristen, og at kravet om tilbakebetaling uansett ikke kan føre frem.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett.
Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.
Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.
Etter dette tas saken til realitetsbehandling.
Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om kunden i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves.
Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen. Angrefristen er regulert i § 21. Bestemmelsens første ledd angir en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsestidspunktet. Dagen for fristutgangspunktet skal etter § 6 ikke medregnes. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, angir bestemmelsens tredje og fjerde ledd særregler om når angrefristen utløper. I slike tilfeller utløper angrefristen 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. fjerde ledd. Fristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd.
Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om kraftlevering 17. desember 2021. Klager påberopte seg angreretten 21. desember 2022. For at klager skal ha sin angrerett i behold på det tidspunktet angreretten ble påberopt, må derfor den utvidede angrerettfristen i § 21 fjerde ledd få anvendelse, samtidig som lengstefristen etter § 21 tredje ledd ikke må ha utløpt. For at den utvidete angrefristen etter § 21 fjerde ledd skal få anvendelse, er det en forutsetning at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h.
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. På det tidspunktet denne avtalen ble inngått, skulle den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7. Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt før avtale ble inngått.
Slik saken er opplyst mottok klager en e-post med lenke til opplysninger om angrerett. Selskapet har fremholdt at lenken ledet til angreskjema i PDF-format, og at det dermed må anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt. Nemnda bemerker at det ikke spiller noen rolle hva slags dokumentformat det lenkes, til, så lenge det benyttes hyperlenker. Nemnda har ved flere anledninger vurdert om det er tilstrekkelig å meddele angrerettopplysningene gjennom hyperlenker, se bl.a. samlevedtaket av 12. juni 2023 mot Haugaland Kraft Energi AS i sak 23-011 m.fl. I vurderingene har nemnda lagt avgjørende vekt på om selskapet har godtgjort at opplysningene faktisk er gitt på en klar og forståelig måte, sett i lys av bevisbyrderegelen i § 7. Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at den manglende notoriteten ved hyperlenker som utgangspunkt medfører at bevisterskelen ikke er nådd. Heller ikke i denne saken kan nemnda se at selskapet har godtgjort at opplysningene i § 8 første ledd bokstav h er gitt som følge av at det ikke lar seg bekrefte hvilke opplysninger eller dokumenter det ble lenket til.
Den utvidede fristen i § 21 fjerde ledd får dermed anvendelse. Dersom selskapet innenfor den utvidede fristperioden oppfyller sin opplysningsplikt, utløper fristen 14 dager etter at kunden mottok opplysningene, når den dagen opplysningene gis ikke medregnes, jf. angrerettloven § 6 første ledd. Slik saken er opplyst, oppfylte ikke selskapet opplysningsplikten før 7. desember 2022, da selskapet informerte sine kunder om angrerett. Som følge av at erklæringen ble fremsatt den 21. desember 2022, befant klager seg akkurat innenfor angrefristen. Nemnda bemerker videre at klager samtidig angret innenfor den absolutte angrefristen etter angrerettloven § 21 tredje ledd, som utløp den 31. desember 2022.
Klager hadde etter dette sin angrerett i behold på da denne ble påberopt.
Neste spørsmål er hvilke rettsvirkninger angrerettutøvelsen skal ha. Ved bruk av angreretten bortfaller hver av partenes plikt til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Spørsmålet i saken er om klager har rett til å bli fritatt for plikten til å betale for forbrukt strøm, og til å få tilbakeført sine foretatte betalinger for forbrukt strøm i avtaleforholdet.
Ved bedømmelsen av om klager skal fritas for å betale for forbrukt strøm og om Huskraft AS har plikt til å tilbakeføre klagers foretatte betalinger, har nemnda delt seg inn i et flertall og et mindretall, slik som i nevnte vedtak mot Haugaland Kraft Energi AS 12. juni 2023.
Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – forstår sammenfatningsvis angrerettloven § 26 andre ledd, sammenholdt med § 24 første ledd, dithen at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både gjelder fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal betalingskravet frafalles. Videre har klager rett på forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet fra forfallstidspunktet, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Angrerettloven § 24 andre ledd angir forfallstidspunktet til 14 dager etter at melding om utøvelse av angreretten kom frem til selskapet.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – opprettholder mindretallets syn i det nevnte vedtaket av 12. juni 2023, og legger til grunn en annen lovtolkning av § 26 andre ledd. Etter mindretallets syn er flertallets syn svakt forankret i rettskildene, samtidig som EØS-rettslige kilder heller ikke kan begrunne flertallets resultat. Mindretallet fremhever de urimelige virkningene av flertallets forståelse og bemerker at konkrete rimelighetsbetraktninger må få større vekt i situasjoner der fullstendig tilbakebetaling vil kunne ramme den næringsdrivende urimelig hardt.
Både flertallet og mindretallet viser til vedtaket av 12. juni 2023 for en nærmere redegjørelse for sine respektive syn på forståelsen av angrerettloven § 26.
I samsvar med flertallets syn bortfaller klagers betalingsforpliktelse etter avtalen. Klager har videre krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente fra 14 dager etter at Huskraft AS fikk melding om bruken av angreretten.
I samsvar med flertallets syn fattet nemnda slikt
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
