Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og fakturering.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 2-1, 3-1 og 5-3 og avregningsforskriften § 7-1b.
Historikk:
09.2021–01.2022 – Avtaleforhold mellom partene.
01.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for desember 2021.
01.02.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for januar 2022.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløp som overstiger det han hevder er korrekt beregnet snittpris samt gebyr som han mener er urettmessig belastet.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han er fakturert i strid med avtalen mellom partene og anfører at de inngikk avtale om spotpris uten påslag. Han viser til at prisen skulle beregnes direkte etter Nord Pool Spot og hevder at innklagede har foretatt feilaktige gjennomsnittsberegninger som ligger langt over det han var forpliktet til å betale etter avtale.
Klager hevder videre at han urettmessig er fakturert miljøgebyr. Han understreker at han opprettet avtale om eFaktura i starten av kundeforholdet, og at det dermed ikke er grunnlag for å belaste slike gebyr.
Klager hevder at Agva Kraft AS har opptrådt i strid med god forretningsskikk. Han opplever at selskapet har tilbakeholdt informasjon om prisberegning og bevisst vanskeliggjort kontakt- og klageprosessen. Han mener at det ikke fremkommer klart nok hvordan selskapet beregner gjennomsnittspris.
Agva Kraft AS fastholder sin beregning av snittprisen og bestrider at det ble inngått avtale om spotpris uten påslag. Selskapet peker på at det først ble inngått fastprisavtale for tre måneder og deretter spotprisavtale, men at det aldri ble inngått avtale om spotpris uten påslag.
Selskapet hevder at snittberegningen er korrekt og viser til klagers faktiske kraftforbruk. Innklagede viser videre til at merverdiavgift kommer i tillegg. Selskapet har ikke kommentert klagers anførsel om miljøgebyr.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og fakturering.
Nemnda legger til grunn at partene inngikk fastprisavtale på tre måneder ved navn «AGVA Fast 3 mnd» og at han deretter ble satt over på produktet «Agva Kraft Spot».
Standard kraftleveringsavtale § 5-3 oppstiller en plikt for kraftleverandøren til å varsle kunden i god tid før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper. I denne saken er det uklart for nemnda om slikt varsel ble gitt. Nemnda går ikke inn på spørsmålet om hvilke konsekvenser det måtte ha for avslutningen av fastprisavtalen om et varsel ikke ble gitt, ettersom det fremgår av klagers korrespondanse med Agva Kraft AS i januar 2022, at han var kjent med at han ville bli overført til et spotprisprodukt etter utløpet av prisbindingsperioden på 3 måneder. Nemnda tilføyer at formålet med varslingsplikten kan stå i en noe annen stilling ved så korte prisbindingsperioder som dette, sammenliknet med det som gjelder lengre prisbindinger.
Selv om klager var kjent med at han etter tre måneder ville bli overført til en spotprisavtale, fremgår det ikke av dokumentasjonen at han ble gjort kjent med vilkårene for denne avtalen. Det er som nevnt ikke fremlagt noe varsel før utløpet av prisbindingsperoden som viser dette. Nemnda kan heller ikke se at det følger av dokumentene fra inngåelsen av avtalen at klager er gjort kjent med vilkårene for spotprisavtalen. Selskapet viser i sitt tilsvar til opplysninger om et påslag på 14,90 øre/kWt, men nemnda kan ikke se holdepunkter for at dette er avtalt med klager. Selv om det har presumsjonen mot seg at det er inngått et spotprisprodukt uten påslag, må tvilsrisikoen for hvilket påslag som er avtalt, gå utover selskapet. Det er den profesjonelle part som har størst oppfordring og de beste forutsetninger for å fremlegge slik dokumentasjon.
Nemnda finner derfor at klager ikke kan belastes for påslag på den leverte strømmen.
Nemnda kan heller ikke se at det er grunnlag for at klager kan belastes for et miljøgebyr. Det er opplyst av klager i saken at klager opprettet eFaktura i begynnelsen av avtaleforholdet, noe selskapet ikke har bestridt i tilsvaret til nemnda. Nemnda legger dette derfor til grunn. Nemnda kan ikke se at selskapet har påvist at det har grunnlag i avtalen for å belaste miljøgebyr i en slik situasjon, samtidig som formålet bak et miljøgebyr ikke slår til når det er inngått eFaktura-avtale. Nemnda viser til sitt syn i sak 21-744.
Når det gjelder anførselen om feil ved gjennomsnittsberegningen av spotprisen, finner nemnda at klagen for denne del av saken ikke kan tas til følge. Nemnda kan ikke se at det fremgår feil ved gjennomsnittsberegningen av spotpris i de omtvistede fakturaene fra januar og februar 2022. Nemnda bemerker at gjennomsnittlig spotpris som er angitt i fakturaen, vil bero på timesprisene i markedet i faktureringsperioden sammenholdt med fordelingen av kundens forbruk per time. Det er totalkostnaden ved kundens forbruk fordelt på kundens forbruk i kWh som gjenspeiles i snittprisen i fakturaen. Nemnda har ingen holdepunkter for at den angitte snittprisen ikke bygger på en slik beregning. Det bemerkes likevel at beregningsmetoden er vanskelig tilgjengelig og at den kan gi opphav til misforståelser. Nemnda viser til sine merknader om samme problemstilling i sak 22-226.
Nemnda bemerker likevel at i faktureringen er ikke påslaget spesifisert som egen fakturalinje. Nemnda legger derfor til grunn at det omtvistede påslaget ligger innbakt i den oppgitte gjennomsnittsprisen, og at den er blitt for høy på dette grunnlag.
Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Klagen tas ikke til følge hva gjelder gjennomsnittsberegningen, men klager får medhold i sine anførsler om påslag og miljøgebyr.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 22. mai 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
