Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.
Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 53 444,18.
Partenes anførsler:
Klager reagerer på faktureringen av betalingstjenesten «Lik Betaling».
Klager anfører at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager forventet at prisen på terminbeløpet ville øke med tanke på de høye prisene. Klager sier at hun sendte en e-post om dette i januar, men at hun aldri fikk beskjed om at de ønsket å endre månedsbeløpet før i februar hvor det allerede da var opparbeidet en stor gjeld. Klager sier at hun aldri har lest eller blitt informert om at man ved å benytte seg av «Lik Betaling» opparbeider seg en gjeld.
Klager anfører at hun ikke ble informert om hvor stor forskjell det var mellom avtalen hun hadde inngått og de reelle kostnadene.
Klager hevder at prisen var basert på feil grunnlag. Klager har forståelse for at det kan hende at prisen må endre seg for å speile økte strømutgifter. Klager hevder at hun ikke skal straffes for at selskapet ikke har klart å fange opp det store avviket mellom terminbeløpet og de reelle kostnadene. Klager mener at Fortum må stå ansvarlig og selv dekke den negative saldoen.
Klager anfører at hun valgte produktet «Lik Betaling» fordi det skulle skape trygghet og forutsigbarhet.
Klager bestrider opphørsfaktura, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.
Fortum Strøm AS (Fortum) viser til at det har vært levert strømleveranse til klagers adresse fra 25.07.19. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i hele perioden og er fremdeles aktiv med dette produktet.
Fortum anfører at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk, sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i midten av mars 2020. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen også synlig på fakturaen.
Fortum viser til vilkårene for «Lik Betaling» og påpeker at det er tydelig forutsatt at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk.
Fortum anfører at terminbeløpet ble justert opp til kr 10 600 grunnet klagers reelle forbruk.
Fortum hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum vil tilby en reduksjon på 40 % på fremtidig sluttfaktura for produktet. Dersom klager ønsker å fortsette med «Lik Betaling», vil det månedlige beløpet fortsette å være kr 10 600.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår knyttet til betalingstjenesten «Lik Betaling».
I tillegg til selve kraftavtalen, har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.
Slik nemnda påpekte i sak 22-090, har nemnda ut fra sin erfaring med klagesaker inntrykk av at betalingstjenester som «Lik Betaling» kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm AS å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortums ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.
Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.
Fortum Strøm AS har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Slik nemnda ser det, har dermed betalingstjenesten ikke fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, noe selskapet ikke har gjort.
Etter nemndas syn foreligger det derfor en faktureringsfeil.
Spørsmålet blir dermed om klager var i aktsom god tro om faktureringsfeilen.
Basert på det som er opplyst i saken, legger nemnda til grunn at avtalen mellom klager og innklagede om blant annet «Lik Betaling» ble inngått i 2019. Selskapet har i tilsvaret opplyst at det i mars 2020 ble oppdaget at det var oppstått en underdekning i betalingen. I klagers merknader til innklagedes tilsvar bekrefter klager dette i punkt 5, og opplyste at innklagede den gangen etterga underbalansen og at de ble enige om et høyere minimumsbeløp. Innklagede har videre opplyst at inngående og utgående balanse har vært synlig på faktureringen som del i betalingstjenesten fra juni 2021.
Nemnda viser videre til at til tross for innklagedes unnlatelse av å endre fakturabeløpet, har den vesentligste delen av underbalansen i dette kundeforholdet oppstått fra overgangen til 2022. Av de fakturaene som kunden mottok, fremgår det av faktura med forfall 12. januar 2022 at utgående balanse foregående måned var noe over 12 000 kroner og at utgående balanse for januar var noe over 20 000 kroner etter at forbruk for foregående måned på noe over 11 000 kroner var lagt til og det faste betalingsbeløpet etter «Lik Betaling»-tjenesten på 3250 var trukket fra. Vedlagt denne fakturaen fulgte det for øvrig et inngående informasjonsskriv om betalingstjenesten kalt «Ofte stilte spørsmål – lik betaling».
Av faktura med forfall 14. februar 2022 fremgikk den utgående saldoen fra januar, tillagt fakturert strøm for foregående periode på noe over 19 000 kroner og fratrukket fastbeløpet på 3250 kroner, slik at utgående saldo var vokst til noe over 36 000 kroner. Nemnda bemerker at fastbeløpet ikke var økt, enda klager hadde sendt en e-post 5. januar 2022 der hun påpekte den underbalansen som var i hennes kundeforhold og som hun hadde sett på «Min Side».
Først i forkant av utstedelsen av faktura med forfall 14. mars 2022 hadde innklagede økt fastbeløpet til kr 10 600 kroner. Av denne fakturaen fremgår det utgående beløpet fra februar-fakturaen, tillagt forbruk fra måneden før på noe over 13 000 kroner fratrukket fastbeløpet på 10 600 kroner, slik at utgående saldo var økt til noe under 39 000 kroner.
Sett hen til kontakten mellom klager og innklagede i 2020 om de samme forhold, samt at den vesentligste delen av underbalansen i kundeforholdet ble akkumulert fra januar 2022, der det er dokumentert at underbalansen fremgikk klart av fakturaene som innklagede fikk, kan ikke nemnda se at klager har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilene fra innklagede. Klager kan derfor ikke fritas for betalingsplikt for underbalansen helt eller delvis med grunnlag i aktsom god tro.
Nemnda kan heller ikke se at klager har grunn til å motsette seg at fastbeløpet er forhøyet til 10 600 kroner per måned. Slik nemnda ser det, var denne økningen i samsvar med avtalen, selv om den burde ha blitt iverksatt tidligere enn den ble.
Nemnda bemerker likevel at uansett klagers manglende aktsomme gode tro, hadde innklagede både en rett og en plikt til å justere det månedlige beløpet i betalingstjenesten ut fra endringer i forbruk og kraftpriser. Innklagede har ikke oppfylt denne plikten, og må etter nemndas syn bære en del av risikoen for den underdekningen som har oppstått. Innklagede har tilbudt klager en 40 % reduksjon på fremtidig sluttfaktura på produktet. Etter nemndas syn er dette en rimelig løsning i saken i lys av innklagedes passivitet når det gjaldt å øke det faste beløpet gjennom perioden, samt i lys av sakens øvrige omstendigheter, herunder dialogen mellom klager og innklagede i 2020. Nemnda konkluderer derfor med at klager skal fritas fra å betale 40 % av den gjenstående negative saldoen ved gjennomføringen av oppgjøret.
Nemndas flertall – nemndas leder, nemndsmedlem Iversen og nemndsmedlem Lima – mener dette innebærer at klager gis delvis medhold, all den tid klager tidligere har avslått tilbudet, det ikke er klart om forlikstilbudet fortsatt gjelder og ut fra muligheten for at klagen ikke ble tatt til følge på noe punkt av nemnda. Nemndsmedlem Aadland mener at når klager ikke har oppnådd noen bedre løsning enn klager allerede har blitt tilbudt ved forlik, mener dette nemndsmedlemmet at klager ikke kan anses å ha fått medhold.
I samsvar med flertallets syn traff nemnda følgende:
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
