Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om grunnlaget for å kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt strømstøtte.
Regelverk: Strømstønadsloven § 9 og forskrift om strømstønad § 13.
Historikk:
05.05.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.
Krav: Klager bestrider tilbakebetalingskravet og krever beløpet tilbakeført i sin helhet.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at Norgesnett AS har grunnlag for å kreve tilbakebetaling som følge av at hun uberettiget har fått godskrevet kompensasjon etter strømstøtteordningen.
Klager viser til at hun har vært i aktsom god tro om feilen etter standardavtalen § 6-5 annet ledd. Hun mener at hun ikke har hatt noen forutsetning for å vite om fritidsboligens feilkategorisering eller noen oppfordring til å undersøke dette nærmere. Hun mener at avregningsfeilen skyldes forhold på nettselskapets side og at hun i alle tilfeller ikke skal bære følgene av kategoriseringsfeilen.
Norgesnett AS fastholder etterfaktureringskravet og viser til at klager har blitt uberettiget kompensert for kraftforbruket i sin fritidsbolig. Selskapet viser til standardavtalen § 6-5 om avregningsfeil som grunnlag for tilbakebetalingskravet.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om grunnlaget for å kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt strømstøtte. Spørsmålet er om klager har plikt til å tilbakeføre den urettmessig mottatte kompensasjonen.
Slik saken er opplyst for nemnda, er det ingen uenighet mellom partene om at klager urettmessig har mottatt strømstøtte for kraftforbruk til sin fritidsbolig. Det fremgår av saken at fritidsboligen har vært registrert med forbrukskode «husholdning 35» i nettselskapets interne systemer, men at den skulle ha vært registrert under koden «fritidsbolig 36». Det har medført at kraftforbruket i fritidsboligen, som i utgangspunktet ikke er omfattet av kompensasjonsordningen, har blitt gjenstand for beregning og utbetaling av strømstøtte. Klager har ikke bestridt at hun ikke har hatt krav på strømstøtte for fritidsboligen.
I denne saken har nettselskapet krevd tilbake den uriktig krediterte strømstøtten.
Strømstønadsloven § 9 regulerer de tilfeller der det er utbetalt stønad til noen som ikke er rettmessige mottakere. Bestemmelsen fastsetter at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i disse tilfellene kan fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det feilaktig utbetalte beløpet. Vedtaket effektueres av det konkrete nettselskapet, som fremsetter tilbakebetalingskravet overfor den nettkunden som urettmessig har mottatt strømstønad.
Slik bestemmelsen opprinnelig var utformet fra loven trådte i kraft fra den 22. desember 2021, var det ingen adgang til å delegere adgangen til å beslutte tilbakebetaling til nettselskapet uten at det forelå vedtak fra RME. En adgang til å fastsette regler om tilbakebetaling uten at det forelå vedtak fra RME i samsvar med § 9 første og andre ledd, kom inn i strømstøtteloven § 9 tredje ledd ved lovendring 16. juni 2023 nr. 72, det vil si etter den omstridte fakturaen i denne saken. Om bestemmelsen het det i forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop.116 L (2022–2023) på side 17:
Departementet foreslår et nytt tredje ledd hvor det gis forskriftshjemmel til at departementet kan bestemme at nettselskapene av effektivitetshensyn selv kan initiere tilbakebetaling av eventuelle feilutbetalinger uten forutgående vedtak fra RME. Det legges ikke opp til at nettselskapene skal gis vedtaksmyndighet. Ved uenighet vil saken måtte bringes inn for RME som fatter enkeltvedtak i saken. Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad må gjøres i tråd med reglene i forvaltningsloven.
At det var behov for å tilføye nytt tredje ledd i § 9 gir i seg selv en indikasjon på at krav om tilbakebetaling ikke kunne fremmes før lovendringen uten at RME hadde truffet vedtak.
Så langt nemnda kan se er det ikke gitt bestemmelser som forutsatt i § 9 tredje ledd i forskrift. I midlertidig forskrift om strømstønad § 13 er det inntatt en særskilt hjemmel for RME til å treffe vedtak om stans i utbetaling og tilbakebetaling av urettmessig mottatt strømstøtte for fritidsboliger, men myndigheten til å beslutte dette ligger altså fortsatt hos RME.
Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at Norgesnett AS har rettslig grunnlag for tilbakebetalingskravet som er fremsatt overfor klager, når RME ikke har truffet vedtak i saken. Reglene om avregningsfeil i standard nettleieavtale § 6-5 kommer derfor ikke til anvendelse i denne situasjonen. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger på tidspunktet for nemndas vedtak, har klager følgelig ingen plikt til å tilbakeføre uriktig utbetalt stønad.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
