Sak: 22-594      Klage knyttet til fakturering – Elvia AS

Publisert

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Klager hevdet at hun var avregnet etter uriktige verdier og bestred at hun hadde betalingsplikt for det ikke-fakturerte forbruket. Klager viste til selvavleste målerverdier som grunnlag for anførselen. Elvia AS opprettholdt kravet og viste til kontrollavlesningen som ble gjennomført i oktober 2021. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

   

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. 

   

Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5 og avregningsforskriften. 

   

Historikk:  

18.06.2020 – Kraftleveranse fra Ishavskraft AS starter opp.  

22.07.2021 – Kraftleveranse opphører, og klager blir overført til leveringspliktig kraft.  

11.08.2021 – Klager mottar faktura med orientering om tilgodebeløp på kr 13 946,79.  

26.10.2021 – Innklagede foretar en kontrollavlesning.  

08.11.2021 – Innklagede fakturerer klager kr 34 330,79 for perioden 01.07.2021–31.10.2021 basert på korrigerte målerverdier. 

 

Krav: Klager bestrider faktura på kr 34 330,79. 

 

Partenes anførsler:   

 

Klager bestrider at hun har betalingsplikt for tilleggsbetalingskravet.   

 

Klager hevder at hun er avregnet etter uriktige verdier og viser til egne avlesninger. Klager mener at verken betalingskravet eller målerverdiene fra selskapet samsvarer med hennes reelle forbruk. Hun understreker at hun ikke bestrider prisen hun er fakturert etter, men beregningen av forbruket. 

   

Elvia AS opprettholder betalingskravet og bestrider klagers anførsler.   

 

Selskapet viser til at klager ble fakturert på bakgrunn av korrigerte målerverdier, fastlagt etter en kontrollavlesning. Selskapet henviser til oversikt over måledata fra den omtvistede perioden. Det understreker at klager ikke kan fritas for sin betalingsplikt for levert og forbrukt kraft.  

   

 

 

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for korrigert forbruk som ikke tidligere er fakturert. 

Slik saken er opplyst mottok klager kraftleveranse fra Ishavskraft AS frem til hun 22. juli 2021 ble satt over på leveringspliktig kraft hos nettselskapet, Elvia AS. Nemnda legger videre til grunn at klager ikke hadde AMS-måler og selv meldte inn sitt forbruk ved selvavlesning av måleren. På bakgrunn av kontrollavlesning av klagers måler 26. oktober 2021, ble klagers forbruk i perioden fra 1. juli 2021 til 31. oktober 2021 korrigert ved faktura av 8. november 2021. Det er forbrukstallene som denne fakturaen bygger på som er omtvistet i saken. 

Etter standard nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil for inntil de tre siste år. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, kan etterbetaling likevel ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Disse måleverdiene danner samtidig grunnlag for kraftleverandørens fakturering for levert kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-1. Ved feil i måledata mottatt fra nettselskapet, kan kraftleverandør etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 blant annet kreve tilleggsbetaling ved avregningsfeil som skyldes feil stipulert forbruk som følge av feil måleravlesning. Slik tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves dersom feilen skyldes forhold som kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. 

Slik saken er opplyst har ikke nemnda grunn til å betvile de målerverdier som ligger til grunn for den omtvistede avregningen av klager. Når disse ligger over de målerverdier som er meldt inn til selskapet etter klagers egenavlesninger, legger nemnda til grunn at de innmeldte forbrukstallene har vært beheftet med feil. Det foreligger ikke dokumentasjon som sannsynliggjør at klagers avlesninger har vært korrekte. Nemnda legger dermed verdiene etter kontrollavlesningen den 26. oktober 2021 til grunn som riktige. Det foreligger dermed ingen avregningsfeil som kan tilskrives nettselskapet i denne saken, og det er derfor ikke nødvendig for nemnda å gå inn på spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro. 

 

Nemnda finner grunn til å knytte noen kommentarer til periodiseringen av merforbruket. Slik saken er opplyst ble det merforbruket som ble avdekket ved kontroll 26. oktober 2021 i sin helhet henført til den perioden klager sto oppført under pliktleveranse fra nettselskapet. Ved stipulering og periodisering av forbruk for terminer der det ikke foreligger reelle målerverdier, skal nettselskapet benytte godkjent standard for validering, estimering og endring av målerverdier, jf. avregningsforskriften § 3-6a. I dette ligger en viss skjønnsmargin for nettselskapet, slik at forbruket kan periodiseres ut fra en konkret vurdering. 

 

Nemnda har i en rekke saker, se bl.a. sak 21-357 gitt uttrykk for at forbruket må periodiseres ut fra forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klagers forbruksprofil er ikke opplyst i denne saken. Nemnda har dermed ikke grunnlag for å komme nærmere inn på den konkrete periodiseringen, og bemerker at det som utgangspunkt er opp til netteier hvordan selskapet velger å periodisere merforbruket, forutsatt at dette har rimelig dekning i forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Nemnda tilføyer at den ikke har innvendinger mot at det ikke-fakturerte forbruket faktureres etter laveste pliktsats så langt periodiseringen fremstår som rimelig, og viser til at prissettingen ved pliktleveranser ligger utenfor selskapets kontroll som følge av den lov- og forskriftsreguleringen som gjelder for prisingen av pliktleveranser. 

 

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis ikke medhold. 

 

Oslo, 29. januar 2024 

 

Henrik E. Kolderup, leder  
Gustav Norman, Forbrukerrådet  
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   
Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.