Saga Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr og om utøvelse av angrerett.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
14.06.2022 – Partene inngår avtale.
01.07.2022 – Avtalt oppstart på kraftleveranse.
08.07.2022 – Avtaleforholdet mellom klager og selskap opphører ved at klager bytter kraftleverandør.
Krav: Klager krever seg kostnadsfritt løst fra avtalen.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han ikke er bundet av avtalen med grunnlag i angrerettutøvelse. Han anfører at leverandørbyttet i seg selv var tilstrekkelig for å påberope seg angreretten. Han mener at angreretten ble påberopt rettidig ved at han byttet kraftleverandør sju dager etter leveringsoppstart. Klager anfører at han som følge av dette må anses fristilt fra sine partsforpliktelser.
Klager bestrider ikke faktureringskrav som følge av forbrukt kraft i løpet av avtaleperioden, men han motsetter seg å betale bruddgebyret. Han mener at det ikke foreligger avtalemessig grunnlag for å kreve ham for bruddgebyr når angreretten er utøvd innenfor de rettslige rammene.
Saga Energi AS opprettholder kravet på bruddgebyr under henvisning til at klager befant seg utenfor angrefristen da angreretten ble påberopt. Selskapet bestrider klagers forståelse av fristutgangspunktet og hevder at fristen i stedet må beregnes fra tidspunktet for avtaleinngåelsen.
Selskapet mener at klager i alle tilfeller ikke kan anses å ha påberopt angreretten. Det understreker at det aldri mottok en «utvetydig erklæring» etter angrerettloven § 20. Bytte av kraftleverandør kan etter selskapets syn ikke kvalifiseres som en slik erklæring.
Saken må uansett avvises, ettersom den ikke bygger på noen uenighet mellom partene, men på klagers misforståelse av angrerettlovens fristberegningsregler.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr. Spørsmålet er om klager kan kostnadsfritt gå fra kontrakten med grunnlag i utøvelse av angreretten.
Nemnda ser først på Saga Energi AS’ anførsel om at saken må avvises med grunnlag i at kravet ikke bygger på uenighet mellom partene, men på klagers misforståelse av angrerettlovens fristberegningsregler. Nemnda er ikke enig i dette. Nemnda viser til at det i denne saken nettopp er en tvist mellom klager og Saga Energi AS. At Saga Energi AS er uenig i klagers forståelse av rettsregler, endrer ikke dette. Nemnda viser i den forbindelse til nemndsavtalen av 2016 – som gjelder for denne klagesaken –, der det i pkt. 1.4 fastsettes at «Elklagenemnda behandler klager fra forbrukere som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda».
Slik saken er opplyst for nemnda inngikk partene avtale om kraftlevering 14. juni 2022 med avtalt oppstart 1. juli 2022. Avtalen ble inngått ved dørsalg, det vil si salg utenom faste forretningslokaler, slik at angrerettloven får anvendelse, jf. loven § 1. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forbrukeren både før og etter avtaleinngåelsen. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. For avtaler inngått utenom faste forretningslokaler gjelder angrerettloven kapittel 7, der det i § 11 første ledd blant annet angis at slike avtaler skal inneholde opplysningene fastsatt i § 8 første ledd.
Det fremgår av angrerettloven § 21 første og tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Videre fremgår det av angrerettloven § 20 første og andre ledd at angreretten utøves ved at forbrukeren gir melding til den næringsdrivende før utløpet av angrefristen, jf. § 21, og at meldingen kan fremsettes ved bruk av utfylt angreskjema eller ved fremsettelse av «annen utvetydig erklæring» om at angreretten utøves. Etter angrerettloven § 20 fjerde ledd har forbrukeren bevisbyrden for at melding etter bestemmelsen er gitt.
Saken reiser spørsmål om klager hadde sin angrerett i behold da kunden gikk fra avtalen ved leverandørskiftet 8. juli 2022, og videre om dette leverandørskiftet skal anses som en gyldig melding om utøvelse av angrerett.
Spørsmålet om klager hadde sin angrerett i behold da leverandørskiftet fant sted, beror på om Saga Energi AS har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd, jf. angrerettloven § 21 første og tredje ledd. Slik saken er opplyst ble det i forbindelse med avtaleinngåelsen sendt en SMS fra selskapet til klager der det gjennom hyperlenker ble vist til det som angivelig var avtalens vilkår samt angrerettopplysninger. Nemnda kan ikke se at Saga Energi AS ved sin SMS kan anses å ha bevist at det oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, når det kun ble lenket til en nettside. Hva som fremgår av nettsiden, er ikke kjent for nemnda. Etter dette kan ikke nemnda se at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h er oppfylt, se i denne sammenheng samlevedtaket i sak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS). Det er heller ikke holdepunkter for at slik informasjon er gitt til klager på noe senere tidspunkt. Angrefristen hadde derfor ikke begynt å løpe da leverandørskiftet fant sted.
Nemnda ser så på spørsmålet om det foreligger gyldig melding om utøvelse av angrerett. Ved denne bedømmelsen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – bemerker at det ikke er noe vilkår at angreretten uttrykkelig påberopes, så lenge forbrukeren ved utvetydig erklæring overfor den næringsdrivende opplyser at han vil gå fra avtalen, jf. § 20. Det oppstilles ikke krav om at forbrukeren benytter ordet «angrerett» for at angreretten kan anses utøvd, men på den annen side må forbrukerens melding være en «utvetydig erklæring» om at forbrukeren vil gå fra avtalen. Det følger videre av bestemmelsen at forbrukeren må gi meldingen til den næringsdrivende. Ved et leverandørskifte inngår kunden normalt ny avtale med ny leverandør, og ny leverandør gir deretter melding til tidligere leverandør om skiftet. Selv om dette skjer etter fullmakt fra forbrukeren, innebærer dette at meldingen ikke uten videre anses gitt av forbrukeren selv. Samlet sett viser dette at ikke enhver avslutning av kundeforholdet nødvendigvis kan anses som angrerettsutøvelse, men at spørsmålet må vurderes konkret. Når forbrukeren har bevisbyrden for at melding er gitt, innebærer dette i noen grad også at tvil om en melding oppfyller kravene til gyldig angrerettsutøvelse, må gå utover forbrukeren.
Flertallet legger i denne saken til grunn at meldingen om opphøret av avtalen som følge av leverandørbyttet ikke ble gitt av klager, men av ny leverandør. Flertallet peker imidlertid på at klager i denne saken i e-post kort tid etter, 10. august 2022, bestred betalingsplikt for bruddgebyret med grunnlag nettopp i leverandørbyttet. I denne saken skjedde leverandørbyttet i nær sammenheng med oppstart av leveransen, og på et tidspunkt der angrefristen ikke var utløpt, se under. Når leverandørbyttet skjer nært leveranseoppstart gjør dette det noe mer naturlig å anse leverandørskiftet som utøvelse av angrerett, enn om avslutningen av kundeforholdet hadde funnet sted lenger ut i avtaleforholdet. Når leverandørbyttet kort tid etter oppstart også ses i sammenheng med klagers e-post 10. august 2022, mener flertallet etter en konkret vurdering – og under en del tvil – at det i denne saken er gitt en gyldig angrerettmelding i saken, jf. angrerettloven § 20.
Flertallet mener at klager har etter dette utøvd sin angrerett rettidig. Følgen er at partenes plikter etter avtalen bortfaller, jf. angrerettloven § 23. Klager har derfor ikke plikt til å betale bruddgebyret.
Flertallet bemerker at klager uttrykkelig har akseptert å betale for levert kraft i de ni dagene avtaleforholdet løp. Flertallet går derfor ikke inn på spørsmålet om klager er fritatt for å betale for levert og forbrukt strøm i denne saken, eventuelt et krav på tilbakeføring av betalinger.
Mindretallet – bransjerepresentantene Aadland og Lima – mener at lovens uttrykkelige krav om at det skal foreligge en «utvetydig erklæring» fra forbrukeren til den næringsdrivende ikke foreligger i denne saken, og at flertallets forståelse og standpunkt vil medføre en uthuling av de uttrykkelige kravene til angremeldingen som ikke er hjemlet i loven. Mindretallet mener derfor at det i denne saken ikke foreligger noen utøvelse av angrerett. Mindretallet er i denne konkrete saken likevel av det syn at klager bør fritas for betaling av bruddgebyret.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens med hensyn til begrunnelsen.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
