Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og betalingsplikt for bruddgebyr.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
30.06.2022 – Partene inngår angivelig avtale om produktet «Vinterkampen».
24.07.2022 – Oppstart av kraftleveranse.
27.07.2022 – Avtale opphører ved at klager bytter kraftleverandør.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyr på kr 2177.
Klager krever seg løst fra kontrakten uten plikt til å betale bruddgebyr basert på omstendighetene rundt avtaleinngåelsen. Hun viser til at hun ble oppsøkt av selskapets selger ved dørsalg og mener selgeren opptrådte kritikkverdig. Hun viser til at hun opprinnelig takket nei til avtalen, men at salget ble gjennomført under press. Klager skal selv ikke ha forstått at bindende avtale var inngått før tidligere strømleverandør tok kontakt og informerte om dette.
Klager avviser selskapets anførsel om at bruddgebyret har blitt kreditert.
Bærum Energiomsetning AS anfører at klager har godtatt avtalens vilkår ved å akseptere og signere strømavtalen. Selskapet anfører videre at bekreftelse per SMS anses som en juridisk godkjent avtaleform, og at avtaleinngåelsen ikke er rettsstridig. Videre fremholder selskapet at det ved avtaleinngåelsen ble gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår, fakturering, bindingstid og konsekvensene ved brudd.
Selskapet anfører at klager har betalingsplikt for bruddgebyret når angreretten ikke er utøvd rettidig. Gebyret er uansett kreditert, og saken er avsluttet fra deres side.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klager har betalingsplikt for bruddgebyret som selskapet belastet klager ved leverandørskiftet. Saken reiser spørsmål om klager hadde sin angrerett i behold da leverandørskiftet fant sted, og om klager må anses å ha utøvd denne angreretten.
Nemnda legger til grunn at klager 30. juni 2022 ble oppsøkt ved dørsalg av en representant fra Bærum Energiomsetning AS med sikte på avtaleinngåelse. Det følger av angrerettloven § 1, jf. § 5 første ledd bokstav d, at slike salg er omfattet av angrerettloven, og blant annet må oppfylle kravene i angrerettloven kapittel 2 og kapittel 4.
Nemnda ser først på spørsmålet om angrefristen var utløpt da leverandørskiftet fant sted, før den tar stilling til om leverandørskiftet oppfyller kravene til utøvelse av angrerett.
Angrerettloven § 21 første ledd angir en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsen, inngåelsesdagen ikke medregnet, jf. § 6. Ettersom klager avsluttet avtaleforholdet ved leverandørbyttet rett under én måned etter avtaleinngåelsen, befant hun seg utenfor den ordinære angrefristen. Avgjørende for om klager hadde angreretten i behold, er derfor om den utvidede angrerettfristen i § 21 andre og tredje ledd får anvendelse. Vilkåret for at utvidet angrefrist skal gjelde, er at den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Etter angrerettloven § 21 andre og tredje ledd kan angrefristen forlenges til minst 14 dager etter at nevnte opplysningsplikt faktisk ble oppfylt, men ikke mer enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen.
Opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende blant annet ved dørsalg «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. Slik bestemmelsen lød på tidspunktet for avtaleinngåelsen i denne saken, påla bestemmelsen den næringsdrivende også å opplyse om at det foreligger et standardisert angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7.
Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet har godtgjort at selskapet oppfylte opplysningsplikten før avtalen ble inngått. Det fremgår at selskapet sendte klager en SMS med lenker som visstnok skulle lede til avtalevilkår og opplysninger om angrerett.
Nemnda påpeker at hvilke opplysninger som det er lenket til i SMS-en, ikke lar seg bekrefte. Selskapet har dermed ikke dokumentert at de nødvendige opplysningene ble gitt. Nemnda bemerker for øvrig at det fremgår at SMS-en er sendt til klager nøyaktig samtidig som avtalen er loggført som signert. Nemnda anser det kritikkverdig at selskapets rutiner ikke ga kunden anledning til å sette seg inn i avtalevilkårene før signeringen ved dørsalget.
Som følge av at selskapet ikke har dokumentert at opplysningene i § 8 første ledd bokstav h er gitt, finner nemnda at den utvidede fristen i § 21 tredje ledd får anvendelse. Angrefristen hadde derfor ikke løpt ut på det tidspunktet leverandørbyttet fant sted.
Nemnda ser så på spørsmålet om angreretten kan anses utøvd da klagers kundeforhold hos Bærum Energiomsetning AS opphørte da klager byttet kraftleverandør den 27. juli 2022. Det følger av angrerettloven § 20 første ledd at forbrukeren utøver angreretten ved å gi melding til den næringsdrivende om at forbrukeren ønsker å gå fra avtalen før utløpet av angrefristen som gjelder for avtalen. Angrefristen er overholdt dersom melding er sendt før utløpet av angrefristen. Etter § 20 annet ledd kan angremelding fremsettes ved utfylt angreskjema eller ved annen utvetydig erklæring. For at erklæringen skal være utvetydig, må det fremgå klart at forbrukeren ønsker å gå fra avtalen, men det kreves ikke at forbrukeren uttrykkelig bruker ordet «angrerett» eller påberoper seg sine rettigheter etter loven.
Et leverandørbytte skjer ved at ny leverandør gis fullmakt til å kontakte eksisterende leverandør med sikte på å avslutte avtaleforholdet. I en situasjon der avtaleforholdet avsluttes gjennom leverandørbytte, har nemnda i tidligere saker foretatt en konkret vurdering av om leverandørbyttet kan anses som en utvetydig erklæring fra forbruker til den næringsdrivende om at kunden ønsker å gå fra avtalen. Sett i lys av at angreretten i denne saken ble utøvd nærmest umiddelbart etter oppstart av leveransen, og i lys av omstendighetene omkring avtaleinngåelsen, mener nemnda at leverandørbyttet i denne saken må anses som et tilstrekkelig klart uttrykk for at klager ønsket seg løst fra kontrakten.
Klager har dermed utøvd angreretten i rett tid. Følgen av dette er at klager hadde rett til å gå fra avtalen, jf. § 20, og at partenes forpliktelser etter avtalen bortfaller, jf. § 23. Klager har dermed ikke plikt til å betale bruddgebyret.
Selskapet har opplyst at bruddgebyret er kreditert klager, men har slik nemnda ser det ikke underbygget dette. Nemnda forutsetter derfor at selskapet tilbakefører gebyret til klager.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
