Sak: 22-864 Klage knyttet til avtaleoverføring – Fortum Strøm AS

Publisert

Saken gjaldt uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør. Klager bestred tilbakeføringen fra innklagede til tidligere kraftleverandør med den virkning at han fikk betalingsplikt overfor tidligere leverandør for perioden mellom 1. juni og 1. september 2022. Fortum Strøm AS fastholdt reverseringen av avtaleforholdet og mente at selskapet ikke hadde opptrådt klanderverdig. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

   

Saken gjelder uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør.

   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.  

   

Historikk:   

 

01.06.2022 – Kundeforhold opprettes og registreres på klagers måler.  

09.06.2022 – Klager kontakter selskapet og oppretter klagesak.  

30.08.2022 – Fortum Strøm AS fristiller klager fra bindingstid og gebyr. Selskapet opplyser klager om at det krediterer fakturaene og tilbakefører kundeforholdet til tidligere leverandør.  

   

Krav: Klager bestrider avtaleoverføringen og betalingsplikt overfor tidligere leverandør for fakturaer i perioden mellom 01.06.2022 og 01.09.2022.

   

Partenes anførsler: 

   

Klager fastholder sin stilling som privat forbruker og viser til at bedriftsavtalen med innklagede ble inngått under lovnad om gunstigere betingelser. Klager viser til at de formelle forholdene ikke kan være avgjørende da han i realiteten inngikk avtalen som privatperson. Klager fremhever at selskapet tilsynelatende har valgt et vilkårlig foretak som han er registrert under for å sikre inngåelse av bedriftsavtale. Han viser til at han på avtaletidspunktet oppga et annet selskap enn det som ble registrert som part.  

 

Klager hevder at Fortum Strøm AS ikke har grunnlag for å reversere kundeforholdet til 01.06.2022. Klager viser til at han den 30.08.2022 fikk opplyst at fakturaene skulle krediteres. Han fastholder at han ikke er betalingspliktig overfor den kraftleverandøren han ble tilbakeført til, som han tidligere var kunde hos. Han viser til at det er Fortum Strøm AS som har levert kraft i den aktuelle perioden.

   

Fortum Strøm AS mener at klager er betalingspliktig overfor kraftleverandøren som han ble tilbakeført til. Selskapet fastholder sin rett til å reversere kundeforholdet og hevder at saken må anses løst fra deres side. Selskapet har etter deres syn ikke opptrådt klanderverdig utover de forhold som det allerede har erkjent og gjort opp for. Fortum Strøm AS hevder at saken er et anliggende mellom klager og ny kraftleverandør.

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør. Spørsmålet er i første omgang om klager på ny er blitt forpliktet overfor tidligere kraftleverandør. 

 

Nemnda legger til grunn at det i telefonsamtale mellom klager og Fortum Strøm AS våren 2022 ble enighet om avtaleinngåelse mellom et selskap klager var daglig leder i og Fortum Strøm AS om leveranse av strøm til målere på ulike eiendommer som klager personlig eide. I avtalebekreftelser den 1. juni 2022 meddelte Fortum Strøm AS at leveransene for eiendommene var overtatt av Fortum Strøm AS, men med et annet selskap som kunde. Dette var et annet selskap der klager var daglig leder, men avtalene vedkom ikke dette selskapet. Dette utløste en klagesak mellom klager og Fortum Strøm AS, der Fortum Strøm AS ga uttrykk for at betalingskravene ville bli kreditert.  

 

Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 annet ledd er at «den kraftleverandør som er gitt i oppdrag å iverksette et leverandørskifte, [er] ansvarlig for korrekt oppsigelse av kundens eksisterende kraftleveringsavtale». Nemnda har ingen holdepunkter for annet enn at oppsigelsen av de tidligere leveranseavtalene for målerne skjedde i samsvar med standardavtalen, og disse oppsigelsene derfor må anses som gyldige. Avslutningene av de tidligere avtalene var derfor rettmessige, men de nye avtalene ble imidlertid registrert på feil selskap som dermed også mottok fakturaer for leveransene som ikke vedkom selskapet. 

 

Slik saken videre er opplyst har klager ikke gitt Fortum Strøm AS fullmakt til å inngå nye avtaler på vegne av ham, heller ikke med de tidligere strømleverandørene. Dette innebærer at Fortum Strøm AS derfor ikke har hatt adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til disse tidligere kraftleverandørene. Slik nemnda ser det, har klager derfor ikke plikt til å forholde seg til den tilbakeføringen som har skjedd, og plikter heller ikke å betale fakturaer fra dem. 

 

Etter dette fører klagers syn frem i saken. 

 

Nemnda vil for øvrig bemerke: 

 

Slik saken fremstår for nemnda, foreligger det dermed et uavklart leveranseforhold fra Fortum Strøm AS til klager. Klager har anført at telefonselgeren fra Fortum Strøm AS i samtalen opplyste at «hvis jeg hadde et organisasjonsnr å linke mot, så kunne han skaffe meg en god pris». Fortum Strøm AS har ikke bestridt dette for nemnda. Klager har under saksforberedelsen fremlagt dokumentasjon på at kraftleveransen i sin helhet gjelder privat forbruk. Nemnda er av den oppfatning at klager må anses som privat forbruker i denne saken, og at Fortum Strøm AS ikke har hatt grunnlag for å plassere klager på en bedriftsavtale. Etter nemndas syn har Fortum Strøm AS derfor urettmessig avregnet strømleveransene etter bedriftsavtalen. Nemnda finner dessuten grunn til å rette kritikk mot selskapets registrering av kundeforholdet under det som fremstår som et vilkårlig innhentet organisasjonsnummer, som for øvrig var et annet organisasjonsnummer enn det klager oppga. Dette selskapet har dermed urettmessig blitt holdt ansvarlig for en avtale som det ikke var grunnlag for.

 

Nemnda har vurdert om det er grunnlag for å frita klager for betalingsplikt personlig – som forbruker – for levert strøm til de ulike eiendommene som han eier privat. Slik nemnda oppfatter saksforholdet, er det ikke grunnlag for å si at klager har utøvd noen angrerett, idet han ikke har krevd seg selv løst fra avtalen for den aktuelle perioden. Selv om innsalgsavtalen kom i stand som følge av uanmodete telefonhenvendelser, er saken også for dårlig opplyst til at nemnda kan ta stilling til anvendelsen av angrerettloven § 10. 

 

Når nemnda legger til grunn at Fortum Strøm AS var å anse som leverandøren av strøm fra 01.06.2022, og avtalene samtidig skulle vært registrert på klager personlig, mener nemnda at klager er forpliktet til å betale Fortum Strøm AS for levert og forbrukt kraft fra 1. juni 2022. At Fortum Strøm AS har gitt uttrykk for at utstedte fakturaer til det selskapet som opprinnelig ble oppført som kunde vil bli kreditert, endrer ikke dette. Disse fakturaene var uvedkommende for det aktuelle selskapet, men dette kan ikke samtidig begrunne at det ikke skal betales for strømmen som ble levert til klagers eiendommer.

 

Hvilke prisvilkår klager bør avregnes etter, er i denne situasjonen uklart. Nemnda anbefaler at klager avregnes etter Nord Pools områdepris for perioden for det prisområdet klager tilhører, så langt ikke de økonomiske vilkår som en bedriftsavtale ville medført, og som han ble lovet i innsalgssamtalen, er mer fordelaktige. I så fall må han faktureres etter disse vilkårene. 

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold. 

 

 

Oslo, 22. september 2023 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Jon Aadland, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.