Sak: 22-911 Klage knyttet til avtalevilkår – Lyse Energi AS

Publisert

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår etter avtale om salg av overskuddskraft. Klager krevde dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft produsert ved hans private solcelleanlegg med grunnlag i avtalen mellom partene. Han mente at selskapet misligholdt kontrakten ved å gå bort fra tilbudet. Klager krevde erstatning for skade oppstått i forbindelse med installasjon. Lyse Energi AS anførte at det aktuelle prisvilkåret bare gjaldt der solcelleanlegget var levert av dem. Selskapet bestred i alle tilfeller erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Lyse Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 
 
Saken gjelder uenighet om avtalevilkår etter avtale om salg av overskuddskraft. 
 
Regelverk: Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. 
 
Historikk:  
28.05.2021 – Partene inngår avtale om levering og montering av solcelleanlegg.   
07.10.2021 – Selskapet underretter klager om manglende mulighet for oppfyllelse av avtalen. 
27.10.2021 – Klager opplyser at en annen installatør skal montere solcellepanelene.  
08.05.2022 – Klager krever dobbel spotpris som innmatingspris overfor kraftleverandør. 
13.06.2022 – Klager krever erstatning for merkostnader. 
02.12.2022 – Klager underrettes om at selskapet trekker seg fra avtalen.  
 
Krav: Klager krever at overskuddskraften fra hans private anlegg selges for dobbel spotpris. Klager krever også erstatning for skade oppstått i forbindelse med installasjonen.  
 
Partenes anførsler:  
 
Klager krever erstatning fra innklagede for skade påført klagers tak under deres oppdragstakers forsøk på å installere solcellepanelet. Videre fastholder klager vilkåret om han kan selge overskuddskraft til dobbel spotpris under henvisning til avtalen og at det anlegget han fikk installert gjennom annen leverandør er tilsvarende det innklagede tilbød.  
 
Lyse Energi AS bestrider klagers krav. Selskapet anfører at klager ikke har hjemmel etter avtalen for å kreve dobbel spotpris med grunnlag i at han benyttet en annen leverandør enn avtalen forutsatte. Avtalen måtte anses bortfalt ved selskapets mislykkede forsøk på solcelleinstallasjon. Selskapet mener at dette fremgikk klart av avtalen.  

Selskapet mener at ansvarsforholdet ikke er tilstrekkelig godtgjort, og bestrider ansvar for skade i forbindelse med forsøkt montering inntil klager har dokumentert kravet ytterligere.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om avtalevilkår etter inngått avtale om salg av overskuddskraft. Tvistepunktet er om klager kan kreve dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft når solcelleanlegget hans ikke ble installert av innklagedes oppdragstaker. 

Slik saken er opplyst inngikk partene 28. mai 2021 avtale om levering og montering av solceller til kundens egenproduksjon av elektrisk kraft og der også vilkårene for salg av overskuddsstrøm til kraftleverandøren. Nettkunder som – i tillegg til å forbruke – produserer elektrisk kraft og selger et overskudd på inntil 100 kW, regnes som plusskunder. Nettkunden opptrer som forbruker med grunnlag i den underliggende sluttbrukeravtalen med kraftleverandøren, men regnes også som produsent med grunnlag i plusskundeavtalen.  

Mens det foreligger en standardavtale for levering av elektrisk kraft, bemerker nemnda at det ikke på nåværende tidspunkt gjelder noen standardavtale for plusskundedimensjonen. 

Nemnda legger til grunn at den har kompetanse til å behandle klager som skriver seg til plusskunde-delen av avtalen. Nemnda legger til grunn at klager fortsatt er forbruker når han opptrer som plusskunde, og viser til at det ligger en standard kraftleveringsavtale og nettleieavtale i bunnen med kunden. Selv om nemndas kompetanse etter Nemndsavtalen 2016 gjelder klager som springer ut av avtaler mellom nettselskap og/eller kraftleverandør og forbruker om overføring eller levering av elektronisk energi, er det såpass stor nærhet mellom de avtalene som utvilsomt faller inn under nemndas kompetanse og plusskundedimensjonen, at nemnda mener også klager under plusskundeavtaler hører under nemndas kompetanse. 

I avtalen 28. mai 2021 var det inntatt følgende vilkår: 

«[…] I tilfeller der du produserer mer strøm enn du bruker selv, kjøper Lyse overskuddsstrømmen fra deg. Vi betaler per i dag dobbel spotpris time for time for denne overskuddsstrømmen. Det vil si at Lyse kjøper overskuddskraften din til det dobbelte av den enhver tid gjeldende spotprisen (områdepris) hos Nord Pool Spot time for time, opp til 5000 kWh. All produksjon over dette kjøpes av Lyse til ordinær spotpris time for time.» 

Det er enighet mellom partene at det som utgangspunkt ble avtalt dobbel spotpris som vilkår for salget av overskuddskraften. Selskapet gjør imidlertid gjeldende at det gjaldt som forutsetning for avtalen at solcelleanlegget ble bestilt fra Lyse Energi AS, og at klager – ved å velge en annen solcelleleverandør – derfor ikke har krav på dobbel spotpris. Klager har på sin side gjort gjeldende at selskapet urettmessig har gått fra avtalen. 

Det fremgår av dokumentasjonen i saken at klager 9. juni 2021 bestilte solceller fra Lyse Energi AS som skulle bli installert den 1. september 2021. I korrespondanse mellom partene etter avtaleinngåelsen ba klager om at anlegget måtte utvides, og ga også uttrykk for hvilke tekniske løsninger som burde velges ved installasjonen. Som følge av at selskapets oppdragstaker ikke hadde den nødvendige kunnskap om den løsningen klager ba om, ble klager oppfordret til å ta kontakt med lokal installatør. Han inngikk da avtale om levering av solcelleanlegg som oppfylte hans spesifikasjoner med en annen leverandør. 

Etter nemndas syn viser den fremlagte dokumentasjonen at det er tilstrekkelig godtgjort at selskapet var forhindret fra å levere den aktuelle delen av leveransen med grunnlag i manglende kompetanse. Nemnda mener det forhold at de ønskede endringene ikke lot seg oppfylle av selskapets oppdragstaker ikke utgjør et mislighold av kontrakten. 

Spørsmålet er dermed om klager kan gjøre gjeldende vilkåret om dobbel spotpris, også når solcelleanlegget ble levert av en annen leverandør. 

Følgende fremgikk også av avtalen som ble inngått 28. mai 2021: 

«Disse avtalevilkår gjelder for solcelleanlegg som bestilles av privatpersoner fra Lyse Dialog AS […] for installasjon på private boliger. Vilkårene gjelder leveranse av den typen solcelleanlegg som er spesifisert i tilbudet fra Lyse til kunden […], på den avtalte adressen.» 

Nemnda anser det som klart at det derfor gjaldt som forutsetning for avtalen, herunder vilkåret om salg av overskuddskraft til dobbel spotpris, at klager kjøpte solcelleanlegget fra Lyse Energi AS. Vilkåret om dobbel spotpris må dermed anses forbeholdt de tilfeller der innklagede leverer solcellene. Når denne forutsetningen ikke er oppfylt, mener nemnda derfor at tilbudet om salg av overskuddskraft til dobbelt spotpris bortfaller. Ettersom nemnda ikke er kjent med annet grunnlag for at dette prisvilkåret skulle gjelde mellom partene enn avtalen om levering av solcelleanlegg som senere falt bort, har klager dermed ikke krav på dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft. 

Nemnda bemerker at klager også har reist et erstatningskrav mot kraftleverandøren på bakgrunn av skade oppstått på klagers tak i forbindelse med installasjonen. Skader som er oppstått i forbindelse med befaring og montering av solcellepaneler faller imidlertid utenfor nemndas materielle kompetanse, og følger reglene i kjøpsloven eller håndverkertjenesteloven. Nemnda henviser klager til Forbrukertvistutvalget eller Håndverkerklagenemnda for avgjørelsen av dette kravet. 

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

VEDTAK  

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 20. november 2023 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.