Bømlo Kraftnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for ikke-fakturert forbruk.
Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-2, 5-3 og 5-4.
Historikk:
13.04.2022 – Bømlo Kraftnett AS foretar en kontrollavlesning av klagers måler og oppdager avvik. Måler sendes inn til kontroll.
14.06.2022 – Klager mottar etterfaktureringskrav på kr 66 816,52.
07.09.2022 – Bømlo Kraftnett AS opplyser klager om resultatet av målerkontroll og om at hun er pliktig å betale for urapportert forbruk. Selskapet tilbyr klager en nedbetalingsavtale.
Krav: Klager bestrider etterfaktureringskravet i sin helhet.
Partenes anførsler:
Klager hevder at hun ikke kan anses betalingspliktig for etterfaktureringskravet på flere grunnlag. Hun viser til at hun aldri ble varslet om uregelmessige innmeldte målerverdier og hevder at selskapet burde ha varslet henne om dette. Hun mener videre at det er klanderverdig at selskapet ikke gjennomførte kontroll av måler før 13.04.2022.
Klager anfører at en påvist feilmargin på ett prosentpoeng ved kontroll av måleren ikke samsvarer med forbruket deres over tid. Hun peker for øvrig på at målt forbruk ble halvert etter installasjon av ny måler og understreker at dette ikke skyldes en bevisst forbruksreduksjon fra deres side.
Klager understreker videre at hun er misfornøyd med innklagedes kundebehandling og at hun opplever å bli anklaget for bevisst underrapportering av kraftforbruk. Klager opplever selskapets håndtering av saken som belastende.
Bømlo Kraftnett AS fastholder etterfaktureringskravet. Selskapet viser til kontrollrapporten, der det fremkommer at måleren oppfyller kravene etter forskrift om krav til elektrisitetsmålere. Selskapet understreker at faktureringskravet gjelder kraft som er levert og forbrukt og at det ikke foreligger grunnlag for å frita klager fra betalingsplikten.
Selskapet bestrider at det var varslingspliktig som følge av høyt forbruk. Det forelå etter deres syn ingen oppfordring til å varsle. Det foreligger heller ingen plikt for selskapet til å gjennomføre regelmessig kontroll av alle strømmålere. Selskapet gjennomfører kontroll ved mistanke om avvik og ellers stikkprøvekontroller av et utvalg målere. Bømlo Kraftnett AS hadde ingen særskilt oppfordring til å gjennomføre kontroll av klagers måler.
Selskapet hevder at klagers halvering av kraftforbruket må skyldes en bevisst reduksjon. Selskapet viser til en generell tendens blant deres kunder.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klager har betalingsplikt for ikke-fakturert forbruk.
I denne saken har avregningen av klagers forbruk skjedd ved at kunden selv har foretatt måleravlesninger og innmeldt disse til selskapet, jf. standard nettleieavtale § 5-2. Klager opplyser at husstanden har vært fritatt for krav om installasjon av AMS-måler med grunnlag i legeerklæring. Det egenavleste forbruket har blitt lagt til grunn ved avregningen av klagers forbruk, både for nettleie og for kraft. Bømlo Kraft AS foretok 13.04.22 en kontrollavlesning av klagers måler, som viste at registrert forbruk på måleren var klart høyere enn det som fulgte av klagers egenavlesninger. Måleren er senere kontrollert i laboratorium, som ikke viste feil som indikerer at det forbruk måleren viste er uriktig i klagers disfavør – altså at måleresultatet viser for høye verdier. Kontrollrapporten viste at måleren viste for lite ved makslast, som i så fall tilsier at registrert forbruk er noe for lavt, ikke for høyt.
Utgangspunktet etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» er at nettselskapet kan etterfakturere forbruk også i situasjoner der det foreligger feil ved målerutstyret. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil som kan tilregnes selskapet, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda bemerker at når selskapet som utgangspunkt har rett til å etterfakturere for forbruk i situasjoner der det foreligger feil for eksempel ved målerutstyret, har nettselskapet også rett til å etterfakturere for forbruk der det ikke foreligger slike feil.
Slik saken er opplyst for nemnda, er det ikke sannsynliggjort at det på noe tidspunkt har foreligget feil ved klagers strømmåler som tilsier at målt forbruk er for høyt. Klager har fremholdt at det må ha foreligget feil ved måleren som har medført for lavt angitte verdier. Nemnda er enig i at dette har støtte i rapporten fra kontrollen av måleren fra MeterTech AS av 07.07.2022, men nemnda kan likevel ikke se at dette underbygger at det forbruket måleren har registrert er for høyt. Det foreligger ingen holdepunkter for dette i den fremlagte dokumentasjonen. At målt forbruk på ny måler viser et lavere forbruk, gir heller ikke nemnda tilstrekkelig grunnlag for å anta at det på tross av den foretatte kontrollen forelå feil ved den eldre måleren.
Det er derfor nemndas syn at det ikke foreligger målerfeil av betydning for saken som kan tilskrives nettselskapet, og det er dermed ikke grunnlag for å frita klager fra sin betalingsplikt for etterfaktureringskravet. Det er ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til hva som i så fall er årsaken til at det skal ha blitt vist et for lavt forbruk på klagers måler slik klager hevder, og om dette eventuelt er årsaken til at det ved klagers selvavlesninger over lengre tid er registrert for lave forbrukstall sammenholdt med hva måleren har registrert.
Nemnda bemerker likevel at realiteten i saken er at nettselskapet har etterfakturert for underrapportert forbruk for flere år tilbake i tid. Det reiser spørsmålet om deler av selskapets krav må anses foreldet, jf. den alminnelige foreldelsesfristen i foreldelsesloven § 3, jf. § 2. Der årsaken til at et forbruk ikke er avregnet er fordi selskapet har vært aktsom uvitende om underrapporteringen, kan det videre oppstå spørsmål om anvendelsen av foreldelsesloven § 10 og tilleggsfrist. Det er imidlertid uklart for nemnda hvilke deler av forbruket som knytter seg til en tidsperiode som ligger utenfor foreldelsesfristen, og nemnda har heller ikke holdepunkter for å ta endelig stilling til dette spørsmålet basert på den fremlagte dokumentasjonen. Nemnda har heller ikke grunnlag for å ta stilling til om selskapet på noe tidspunkt burde forstått at innmeldte verdier eventuelt var lavere enn de faktiske forbruksverdiene. Nemnda legger derfor til grunn at etterslepet må periodiseres, noe selskapet i noen grad har gjort ved tabell i tilsvaret, og at det må ses hen til foreldelsesreglene i det oppgjøret som skal finne sted.
Klager må etter dette anses betalingspliktig for den delen av kravet som etter periodisering ikke er foreldet. Om og i så fall hvor stor del av kravet dette er, har ikke nemnda grunnlag for å ta stilling til.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 22. september 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
