Tinde Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
Saken gjelder uenighet om avtaleoverdragelse, overgang til forskuddsfakturering og opphør av maksprisgaranti.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 5-3 og 6.
Historikk:
21.11.2019 – Klager inngår avtale med GNP Energy AS (Kilden Kraft AS) om produktet «Folkepakka Garanti» med tre års varighet. Avtale inngås ved dørsalg.
01.01.2020 – Oppstart av kraftleveranse.
14.07.2022 – Klager overføres fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS.
15.07.2022 – Omtvistet faktura på kr 8500 utstedes.
09.08.2022 – Omtvistet faktura på kr 820,93 utstedes.
01.01.2023 – Avtaleperioden utløper.
24.05.2023 – Tinde Energi AS endrer navn til Nuax AS.
12.10.2023 – Nuax AS tas under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer og krever å bli fakturert i henhold til avtalen inngått med GNP Energy AS.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer under henvisning til avtalevilkårene. Klager reagerer på at GNP Energy AS overførte ham til Tinde Energi AS uten å innhente hans samtykke eller gi nærmere informasjon. Han mener at Tinde Energi AS i alle tilfeller er forpliktet til å oppfylle avtalen som ble inngått med GNP Energy AS så lenge den fremdeles løper.
Klager anfører at selskapet ikke har hensyntatt avtalens prisgaranti eller fastledd ved faktureringen. Han krever å bli fakturert i samsvar med avtalt makspris og fastledd og fastholder at forskuddsfakturering bare kan skje for én måned av gangen. Klager krever kreditert det beløpet som overstiger korrekt beregning etter avtalen.
Klager bestrider at kravene er kreditert og viser til betalingsoppfordring fra inkassator.
Tinde Energi AS fastholder at klager er fakturert korrekt. Selskapet hevder at avtalen utløp den 21. november 2022 og at prissikringen er bortfalt. Selskapet anfører at klager må avfinne seg med avtaleoverføringen under henvisning til avtalevilkårene.
Tinde Energi AS viser til at de omtvistede fakturaene er kreditert og at klager har penger til gode.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om avtaleoverdragelse, omlegging til forskuddsfakturering og opphør av maksprisgaranti.
Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.
Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi AS, som senere skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet. Etter dette tas saken til realitetsbehandling.
Saken reiser flere problemstillinger og står på flere punkter i vesentlig samme stilling som en rekke andre klagesaker avgjort mot Tinde Energi AS. Nemnda ser først på spørsmålet om klager er bundet av avtaleoverdragelsen fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS.
Nemnda viser til sin begrunnelse i samlevedtaket for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, som også gjaldt Tinde Energi AS, og legger til grunn at ved overføring av kontrakter må forbrukeren samtykke til dette. På samme måte som i nevnte samlevedtak, er det nemndas syn at klager, som hadde inngått avtale med GNP Energy AS, ikke ble bundet til en avtale med Tinde Energi AS kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi AS om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS ikke er gjort til innklaget i saken og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Som i det nevnte samlevedtaket anser nemnda her at fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold er kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at kunden ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi AS.
Etter dette har klager som utgangspunkt ingen kontraktsforpliktelse overfor Tinde Energi AS, med mindre det godtgjøres at klager uttrykkelig har godkjent overføringen. Nemnda kan ikke se at dette er tilfellet.
Nemnda går deretter over til spørsmålet om rettmessigheten av selskapets omlegging fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering.
Det alminnelige utgangspunktet er at der en avtale gyldig overdras til ny kontraktspart, videreføres avtalen på de samme vilkår som tidligere. Gjøres det endringer i vilkårene, må disse varsles særskilt i samsvar med fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6.
Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at omlegging fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering er en vesentlig endring av avtaleforholdet som krever uttrykkelig samtykke fra kunden, jf. § 6 fjerde ledd. Nemnda viser til tidligere saker, herunder sak 22-678, der nemnda blant annet uttalte at forskuddsfakturering innebærer at kunden påtar seg en kredittrisiko overfor selskapet i forskuddsperioden, som skiller seg klart fra den som gjelder ved etterskuddsfakturering. Nemnda la i saken til grunn at forskuddsfakturering bare tillates når det er uttrykkelig avtalt mellom partene. Overgangen til en slik ordning må da anses som en vesentlig endring.
Slik saken er opplyst har klager ikke gitt sitt uttrykkelige samtykke til omleggingen til forskuddsfakturering overfor Tinde Energi AS, jf. § 6 fjerde ledd. Denne avtaleendringen var dermed også urettmessig og hadde følgelig ingen rettsvirkning overfor klager.
Nemnda ser til slutt på opphøret av maksprisgarantien. Helt konkret er spørsmålet om klager i leveranseperioden hadde krav på å bli fakturert i samsvar med maksprisgarantien, og dermed om klager har krav på å få dekket differansen mellom de faktiske utgiftene og prisbindingen. Saken står i vesentlig samme stilling som sakene avgjort ved samlevedtaket for 23-069, 23-070, 23-080, 23-084, 23-753 og EKN-2023-06-0165, som også gjaldt Tinde Energi AS.
Slik saken er opplyst inngikk klager 21. november 2019 avtale med GNP Energy AS om produktet «Folkepakka Garanti». I henhold til avtalen med GNP Energy AS av 21.11.2019 gjaldt avtalen tre år med oppstartstidspunkt fra 01.01.2020 og ga klager garanti om at pris per kWh ikke ville overstige 69 øre i avtaleperioden. I realiteten utgjorde pristaket en prisbinding som i de periodene der pristaket nås vil ha samme karakter som en fastpris.
I samsvar med prisbindingens varighet på tre år, konstaterer nemnda at klager hadde rett til å bli fakturert i henhold til prisbindingen i alle fall frem til 31.12.2022. Nemnda kan ikke se rettslig grunnlag for Tinde Energi AS sin anførsel om at prisbindingen utløp tre år fra avtaleinngåelsen 21.11.2019, og legger til grunn at prisbindingen varer fra avtalt leveransestart. Uansett har ikke Tinde Energi AS innfridd maksprisforpliktelsen frem til 21.11.2022, men har fakturert med en høyere pris per kWh i de omtvistede fakturaene.
Selv om det ikke er nødvendig å ta stilling til de omtvistede fakturaene, bemerker nemnda at opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler er regulert i standard kraftleveringsavtale § 5-3. Slik nemnda ser det – og som den kom til i det nevnte samlevedtaket – kommer standard kraftleveringsavtale § 5-3 også til anvendelse i andre sammenliknbare prisbindingstilfeller enn fastprisavtaler, også ved slike maksprisavtaler som i denne saken. Det følger av bestemmelsens første setning at kraftleverandøren skal «varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper». Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å bringe en avtalt prisbinding til opphør før avtaletiden, men regulerer selskapets fremgangsmåte når bindingsperioden utløper. Standardavtalen oppstiller derfor en plikt for leverandøren til å gi forbruker varsel når prisbindingsperioden opphører, også der opphørsdato er akseptert på avtaletidspunktet ved at prisbindingsperioden er forhåndsbestemt. Formålet bak varslingsreglene, som er å gjøre kunden oppmerksom på utløpet og treffe en aktiv og informert beslutning om hva kunden deretter vil gjøre i lys av at prisbindingen opphører, slår i like stor grad til ved maksprisavtaler som ved fastprisavtaler.
Gis det ikke tilstrekkelig varsel etter bestemmelsen, legger nemnda til grunn at prisbindingen vil bestå inntil korrekt varsel er gitt. Nemnda har i sin praksis lagt dette til grunn ved brudd på varslingsbestemmelsene i standard kraftleveringsavtale § 6, og legger det samme til grunn ved forståelsen av § 5-3.
Nemnda kan ikke se at Tinde Energi AS på noe tidspunkt har utstedt varsel som angitt i § 5-3. Etter en analogisk anvendelse av bestemmelsen finner nemnda dermed at prisgarantien ikke på noe tidspunkt et blitt bragt til opphør, heller ikke etter 31.12.2022.
Virkningen av at maksprisperioden fortsatt gjaldt, er at klager har hatt krav på å bli fakturert i samsvar med garantien for hele leveranseperioden. På denne bakgrunn har klager krav på tilbakebetaling av det innbetalte beløpet som har oversteget maksprisen.
Tinde Energi AS må følgelig dekke differansen mellom klagers faktiske strømutgifter og prisbindingen. Dette betyr at klager har penger til gode, som nemnda forutsetter at hensyntas i det oppgjøret som skal finne sted.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 13. mai 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
