Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Sakene gjelder uenighet om varsling av prisjusteringer i standard variable kraftavtaler.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.
Historikk:
14.08.2017 – Klager i sak 23-400 inngår avtale om variabelproduktet «Garantert Fornøyd».
01.11.2020 – Klager i sak 22-1266 inngår avtale om variabelproduktet «Garantert Fornøyd».
01.05.2022 – Avtaleproduktet «Garantert Fornøyd» endrer navn til «Stabil Strømpris».
Krav: Klagerne bestrider betalingsplikt for fakturakrav etter variabelavtalene.
Klagerne bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer for oktober 2022 og senere med grunnlag i at de ikke er bundet av prisen som ligger til grunn for faktureringen. Klagerne hevder at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om prisvilkårene og bestrider at de har mottatt varsel om prisjusteringene. Klagerne viser til at selskapet har sendt varsel til utdaterte og uriktige e-postadresser. Klagerne anfører at selskapet burde ha forstått at e-postadressene var uriktige. Klager i sak 23-400 viser til at han ikke hadde hatt tilgang til e-postadressen som varsel var blitt sendt til siden januar 2020. Klager i sak 22-1266 viser videre til at han ikke har samtykket til varsling gjennom «Min Side».
Fjordkraft AS opprettholder betalingskravene og anfører at det ikke foreligger grunnlag for å frita klagerne fra sin betalingsplikt. Selskapet viser til avtalevilkårene og anfører at klagerne er bundet av sine avtaler. Det understreker at klagerne har vært kunder over lang tid og anfører at en uventet prisutvikling ikke kan fristille kundene fra betalingsplikten.
Selskapet hevder at det har gått korrekt frem ved varslingen av prisjusteringer. Selskapet viser til at det fremgår av dokumentasjonen at det er sendt direkte varsel på e-post til klagerne. Selskapet viser til at det er kundene selv som har lagt inn sine e-postadresser og anfører at kunden har ansvar for at kontaktinformasjonen er oppdatert.
Nemnda ser slik på sakene:
Sakene gjelder uenighet om klagerne er forpliktet til å betale de omtvistede fakturaene. Hovedspørsmålet er om Fjordkraft AS har fulgt fremgangsmåten for varsling av prisendringer ved utsendelse av varsler etter standard kraftleveringsavtale § 6. Nemnda behandler klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, og sakene reiser samme hovedproblemstilling.
Slik sakene er opplyst for nemnda inngikk klagerne individuelle kraftleveringsavtaler med Fjordkraft AS henholdsvis 14. august 2017 (sak 23-400) og 1. november 2020 (sak 22-1266). Klagerne i begge saker inngikk avtaler om variabelproduktet «Garantert Fornøyd», som senere – den 1. mai 2022 – endret navn til «Stabil Strømpris».
Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.
Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker er det dens oppfatning at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Slik nemnda ser det, tilsier disse forholdene at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler. Slik disse sakene ligger an, mener nemnda likevel at dette spørsmålet ikke er avgjørende for behandling av klagesakene.
Prisen for variable kraftprodukter fastsettes for en periode frem i tid på bakgrunn av prissikring. Endring av prisen må følge reglene for varsling som er angitt i standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter standardavtalen § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet da de omtvistede prisendringene i sakene i klagernes disfavør ble varslet overfor de to klagerne.
Hva som må til for at et direkte varsel kan anses gitt, følger av standardavtalen § 6 tredje ledd:
«Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding,
eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon på
leverandørens nettside. Varsling på «Min side» må aktivt velges av kunden
dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.»
Slik de to sakene er opplyst, mener nemnda at Fjordkraft i begge saker har fremlagt dokumentasjon på at det har sendt varsel om prisjusteringer i samsvar med standardavtalen § 6 tredje ledd. Selskapet har lagt frem e-poster og utklipp fra «Min Side» der det fremgår at prisvilkårene endres fra neste leveranseperiode av, og minst 14 dager frem i tid. Dokumentasjonen er etter nemndas syn tilstrekkelig til å godtgjøre at selskapet har sendt rettidig og direkte varsel etter standardavtalen § 6. Spørsmålet i begge sakene er imidlertid hvilken betydning det har at varslene ikke har kommet til kundens kunnskap fordi varslene er sendt til e-postadresser som ikke har vært i bruk av kunden.
Det er lagt til grunn i langvarig praksis fra nemnda at det alminnelige utgangspunktet er at kunden selv har ansvar for å sørge for at de registrerte kontaktopplysningene er oppdaterte og til enhver tid korrekt. Nemnda påpeker likevel at den som behandler kontaktopplysningene som kunden registrerer – i dette tilfellet Fjordkraft AS – likevel er imidlertid underlagt visse plikter etter personvernlovgivningen. Forordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen – GDPR) er gjennomført som norsk lov ved personopplysningsloven § 1. I forordningens art. 5 nr. 1 er det oppstilt en rekke prinsipper som gjelder ved behandlingen av personopplysninger, og som den behandlingsansvarlige etter art. 5 nr. 2 er ansvarlig for at overholdes. Etter art. 5 nr. 1 bokstav d påhviler det blant annet den behandlingsansvarlige å sørge for at opplysningene er korrekte og om nødvendig oppdaterte. Dette prinsippet – riktighetsprinsippet – forutsetter at behandleren treffer ethvert rimelig tiltak for å sikre at eventuelle uriktige personopplysninger rettes.
Når kunden registrerer kontaktopplysninger hos sin kraftleverandør til bruk for blant annet varsling av prisendringer, har dermed kraftleverandøren – den behandlingsansvarlige etter forordningen – et særskilt ansvar for å sørge for at opplysningene er oppdaterte. Selskapene har dermed etter nemndas syn både en oppfordring og en plikt til, med jevne mellomrom, å be kundene om å bekrefte at kontaktdata er korrekt. Slik disse sakene står, er nemnda i tvil om Fjordkraft AS kan anses å ha fulgt opp sin plikt på dette punkt i tilstrekkelig grad. Klager i sak 23-400 har opplyst at den e-postadressen som varsling er sendt til, ikke har vært tilgjengelig for ham siden januar 2020. Klager i sak 22-1266 oppga den e-postadressen som varslingene er sendt til ved opprettelse av avtaleforholdet i november 2020, men bestrider å ha mottatt senere varslinger fra selskapet og benytter for øvrig i dag en annen e-postadresse. Det er dermed ingen klare holdepunkter for at Fjordkraft AS har gjort tiltak for å sørge for at de registrerte e-postadressene er oppdaterte og korrekte, men dette er samtidig ikke nærmere belyst for nemnda. Særlig sett i lys av den betydning varslingsreglene etter standardavtalen § 6 har ved variabelprodukter, mener nemnda at en eventuell unnlatelse av å sørge for at kontaktdata er oppdatert, vil være kritikkverdig. Nemnda finner likevel ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta klagene til følge på dette grunnlag, men veileder i stedet klagerne om muligheten til å inngi klage til Datatilsynet på dette punkt for en nærmere vurdering av dette spørsmålet.
Nemnda kan heller ikke se ut fra opplysningene i saken at e-postvarslene som er sendt i disse sakene er kommet i retur til selskapet. Fjordkraft AS har dermed ikke hatt konkret oppfordring til å reagere på og undersøke riktigheten av kundenes kontaktopplysninger.
Ut fra en samlet vurdering i sakene faller nemnda derfor tilbake på at det er kunden som i utgangspunktet bærer risikoen for at de registrerte kontaktopplysningene er korrekte.
Ettersom tilstrekkelig varsel derfor anses gitt per e-post, finner ikke nemnda grunn til å gå inn på spørsmålet om hvorvidt det er samtykket til varsling gjennom «Min Side».
Selskapet har etter dette oppfylt sin varslingsplikt etter standardavtalen § 6, og klagerne er følgelig bundet av de varslede prisjusteringene. Så langt klagene også gjelder klage på prisingen etter avtalene, henviser nemnda til sitt vedtak i sak 22-1191 flg. av 26. februar 2024.
Nemndas konklusjon er at klagerne ikke gis medhold.
Klagerne gis ikke medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
