Partenes anførsler:
Klager bestrider fakturert krav fra kraftleverandør og nettleverandør.
Klager hevder at kravet er urimelig fordi feilen lå hos andre parter. Klager påpeker at hun har gjort som instruert i avtaleforholdet og mener hun ikke kan stilles ansvarlig for feilen.
Klager anfører at hun ikke har hatt kunnskap om manglende kommunikasjon med måleren.
Klager viser til at feilperioden er på rundt ett og et halvt år og mener at hun ikke kan stå ansvarlig for at selskapet ikke har sjekket feilen tidligere.
BKK Nett AS (BKK) anfører at det følger av fakturaunderlagene at avlesningsmetoden har vært stipulert. BKK sier at det ikke hadde varslingsrutiner for tilfeller der kontakt mellom måler og nettselskapet mangler.
BKK viser til at faktura med korreksjoner er automatisk korrigert til daværende strømpriser og ikke dagens priser fordi klager har automatisk strømmåler.
BKK hevder at faktura reflekterer det reelle forbruket og opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Slik saken er opplyst for nemnda har klager blitt etterfakturert for forbruk for perioden fra 01.07.20 til 01.12.21 som følge av at innklagede mistet kontakten med strømmåleren, og derfor ikke kunne fjernavlese den. I dette tilfellet har nettleien vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra kraftleverandøren, NorgesEnergi AS.
Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at klage over krav om tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, skal rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. NorgesEnergi AS har med rette henvist klager til BKK, og BKK er formelt innklaget i denne saken, selv om klagen gjelder begge selskaper.
Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-2 at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet eller ved feil håndtering av måledata, kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling. Dette omfatter blant annet feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesing. Det følger av samme bestemmelse at tilleggsbetaling ved slike målefeil kan kreves fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke mer enn tre år tilbake i tid. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller «noen kraftleverandøren svarer for», og kunden var i aktsom god tro.
Når det gjelder nettleverandørs ansvar for feil som den foreliggende, følger det av standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og faktureringssystem, og innmeldt til NorgesEnergi AS gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Feilen kan tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.
Slik saken er opplyst for nemnda har nemnda ikke holdepunkter for å konkludere med at klager ikke har vært i aktsom god tro. Nemnda har merket seg at de stipulerte verdiene er en god del lavere enn det faktiske forbruket i de aktuelle periodene. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret BKK Nett AS i e-post av 15.03.22 til å gi uttalelse i saken og legge frem dokumentasjon på utsendte fakturaer i tvisteperioden. Dette er ikke innkommet. Når BKK ikke fremlegger dokumentasjon for hvordan faktureringsgrunnlaget fremsto for klager, enten i form av eget fakturagrunnlag til NorgesEnergi AS, eller de fakturaer som måtte ha gått fra NorgesEnergi til klager, må den bevistvil som dette skaper gå ut over BKK.
Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at BKK derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk for sin nettleveranse.
Selv om NorgesEnergi med rette har henvist klager til nettleverandøren som motpart i tvisten, må nemnda også ta stilling til den del av etterfaktureringen som gjelder levert kraft.
NorgesEnergis etterfakturering for kraftleveranse for perioden, bygger på samme grunnlag som BKKs etterfakturering for nettleie for perioden. Nemnda legger til grunn at der det er feil i forbrukstallet som kraftleverandørens opprinnelige fakturering bygger på, må dette anses som en feil hos «noen kraftleverandøren svarer for», jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. I motsatt fall vil kunden alltid ha ubetinget betalingsplikt for etterfakturering overfor kraftleverandøren i situasjoner som den foreliggende, uten hensyn til klagers gode tro. Også når det gjelder klagers betalingsansvar for etterfakturering for levert kraft, blir det springende punktet derfor om klager var i aktsom god tro, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.
Når nemnda har kommet til at klager var i aktsom god tro i relasjon til BKKs krav basert på hvordan saken er opplyst for nemnda, må konklusjonen bli den samme når det gjelder NorgesEnergis krav. Selv om NorgesEnergi ikke er part i saken, er det nemndas syn at også NorgesEnergis etterfakturering da bør frafalles. Dette er imidlertid et forhold som bør avklares i dialog mellom klager, BKK og NorgesEnergi.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 20. mars 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
