Sak: 23-034      Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – NordlysEnergi AS

Publisert

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for fakturaer etter variabelavtale. Klager krevde å bli avregnet med grunnlag i spotpris som følge av at hun ikke hadde akseptert variabelavtalens vilkår. Klager hevdet at hun gjennom hele avtaleforholdet hadde mottatt garanti om at avtalen gjaldt strøm til innkjøpspris uten påslag. NordlysEnergi AS opprettholdt kravene under henvisning til at klager hadde samtykket til avtalen. Selskapet anførte at kunden må sette seg inn i hvilke vilkår det samtykkes til, og at variabelavtalen uansett ikke var omfattet av varslingsreglene. Klager ble enstemmig gitt medhold.

NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturaer etter variabelavtale.  

 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.  

 

Historikk:   
20.09.2019 – Partene inngår avtale gjennom dørsalg om produktet «Topp 3 Garanti».   
11.2020/12.2020 – Klager varsles om bruddgebyr ved leverandørbytte og forblir kunde.    
10.2022 – Klager mottar faktura som bestrides. 
   
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for variabelpris og krever å bli avregnet etter spotpris.  
   
Partenes anførsler:  
   
Klager bestrider at hun har betalingsplikt for fakturaer beregnet etter variabelpris, siden det ikke ble inngått bindende variabelavtale, og krever tilbakebetalt differansen til spotpris. Klager forklarer at hun på avtaletidspunktet ble forespeilet en spotprisavtale uten påslag, og at det er dette som er avtalt. Hun mener at selskapet har brutt avtalevilkårene ved å fakturere både påslag og etter variabelpris. Hun anfører videre at så langt dette var en variabelavtale, har hun ikke mottatt prisvarsel etter standardavtalen § 6.  

 

Klager bestrider i alle tilfeller at hun har akseptert bindingstiden. Hun peker på at hun ikke ble gitt opplysninger om dette på avtaletidspunktet. Hun viser videre til at hun heller ikke på øvrige punkter ble gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen.   

 
NordlysEnergi AS bestrider klagers krav i sin helhet og opprettholder de fremsatte fakturaene. Selskapet viser til at klager ikke kan ha inngått spotprisavtale da dette var et avtaleprodukt som ikke ble tilbudt på avtaletidspunktet. Selskapet henviser til avtalens vilkår, som klager må anses å ha akseptert ved avtaleinngåelsen.   

 

Selskapet hevder å ha gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår, herunder om at avtalen var en variabelavtale. Det avviser at det har varslingsplikt etter § 6 under henvisning til at variabelavtaler ikke er omfattet av bestemmelsen.   

 

 

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturaer etter variabelavtale. Spørsmålet er om klager hadde krav på å bli avregnet etter spotpris.  

 

Slik saken er opplyst ble klager oppsøkt ved dørsalg 20. september 2019, der hun ble tilbudt en avtale til innkjøpspris uten påslag. Etter besøket ble klager oppført på avtalen «Topp 3 Garanti». Ved månedsskiftet november/desember 2020 mottok klager et tilbud fra en annen kraftleverandør, som hun aksepterte. Da hun mottok krav om bruddgebyr fra NordlysEnergi AS, besluttet hun likevel å bli værende hos selskapet. Klager har fremholdt at hun også i forbindelse med dette ble gitt garanti om at avtalen var en svært gunstig spotprisavtale uten påslag. Også i desember 2021 har klager opplyst at hun fikk samme garanti.  

 

Selskapet hevder at produktet «Topp 3 Garanti» var et forvaltnings- eller variabelprodukt. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.   

 

Nemnda kan imidlertid ikke se at det i denne saken ble inngått en avtale om et variabelprodukt. I den fremlagte avtalen som klager signerte, er produktet presentert slik:  

«Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en innkjøpspris avtale som følger markedet dag til dag. Kunden betaler kun Kr 39,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid.»  

 

Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det var en spotprisavtale klager ble tilbudt og aksepterte ved dørsalget i september 2019. Nemnda viser til at avtalen er omtalt som en «innkjøpspris avtale som følger markedet dag for dag». Omtalen av produktet tilsier derfor at avtalen har de grunnleggende karakteristikker til en spotprisavtale. Nemnda kan heller ikke se at klager på et senere tidspunkt samtykket til en overgang til en annen produkttype, som en variabelavtale. Klager har etter dette krav på å bli avregnet etter spotpris.  

 

Med det synet nemnda har på at produktet er en spotprisavtale, er det ikke nødvendig for nemnda å gå inn på spørsmålet om rekkevidden av varslingsplikten etter standard kraftleveringsavtale § 6.  

 

Nemndas konklusjon er etter dette at klager har hatt krav på å bli avregnet etter spotpris gjennom hele avtaleforholdet, tillagt et – i det minste markedsmessig – påslag, se omtalen av garantien. Som følge av at avtalen ble inngått i september 2019, reiser det seg imidlertid spørsmål knyttet til foreldelse. Utgangspunktet etter foreldelsesloven § 3, jf. § 2 er at et krav foreldes tre år fra den dag da fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse. Av § 10 første ledd følger det likevel at dersom fordringshaveren ikke har gjort kravet gjeldende som følge av manglende kunnskap om fordringen, utløper fristen først ett år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om fordringen.   

 

Slik saken er opplyst var det først på høsten 2022 at kunden fikk oppfordring til å reagere på fakturakravenes størrelse og de nærmere prisvilkårene etter avtalen. Nemnda legger derfor til grunn at det løp en tilleggsfrist på ett år fra klager mottok fakturaen i oktober 2022. Denne fristen ble avbrutt da klager påtalte forholdet den 4. januar 2023, jf. § 16 annet ledd bokstav a. Klager har etter dette sitt tilbakebetalingskrav i behold.  

 

Klager har også fremsatt innsigelser mot fakturering av bruddgebyr. Selskapet har overfor nemnda bestridt at selskapet har fakturert bruddgebyr. Nemnda peker på at klager har opplyst at selskapet i oktober/november 2020 varslet bruddgebyr dersom klager skifter leverandør. Nemnda kan ikke se at et slikt krav ville hatt grunnlag i avtalen. Nemnda viser til at etter avtalen var bindingstiden på 12 måneder, og at denne hadde utløpt i oktober/november 2020.  

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

 

Uttalelsen er enstemmig.  

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold.  

 

Oslo, 29. januar 2024  

 

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.