Lyse Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.
30.11.2021 – Klager bestiller fastprisavtale.
16.12.2021 – Oppstart av leveranse.
01.11.2022 – Fastprisavtalen utløper.
15.12.2022 – Klager mottar første betalingskrav beregnet etter spotpris.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for faktura beregnet etter spotpris og krever ny avregning etter fastpris.
Klager bestrider at han har betalingsplikt for faktura beregnet etter spotpris for november 2022. Han mener at fastprisavtalen fremdeles måtte anses å gjelde for denne måneden, og at han derfor hadde krav på de avtalte fastprisvilkårene. Klager viser til at fastprisavtalens varighet ble solgt inn som ett år i markedsføringen.
Klager reagerer på at avtalen først hadde oppstart den 16. desember 2021. Han fastholder at han i alle tilfeller har hatt krav på fastpris frem til den 16. desember 2022. Klager viser til at fastprisavtalen i realiteten bare har vart i ti og en halv måned.
Lyse Energi AS opprettholder kravet med grunnlag i at fastprisavtalen utløp den 1. november 2022. Selskapet viser til at opphørsdato var uttrykkelig spesifisert ved bestilling, og at klager har akseptert denne. Det peker på datoangivelsen i den utsendte ordrebekreftelsen.
Selskapet mener at klager burde påtalt fastprisavtalens varighet allerede på bestillingstidspunktet dersom han hadde innsigelser mot denne. Det hevder at klager i alle tilfeller må anses å ha akseptert avtalevilkårene.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om varigheten av fastprisavtale. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for den omstridte fakturaen som bygger på spotpris for perioden mellom 1. november og 1. desember 2022. Det beror på hva som var avtalt om fastprisavtalens varighet, og på om klager er bundet av overgangen til spotpris.
Nemnda legger til grunn at klager 30. november 2021 bestilte fastprisavtale hos innklagede via selskapets nettsider. Det fremgår av selskapets interne loggsystem for bestillingen at produktet som ble bestilt hadde navnet «Lyse fastpris – 89,93 øre/01.11.2022» og skulle gjelde i ett år. Etter bestillingen sendte selskapet en e-post til klager der selskapet bekreftet mottaket av bestillingen, og der produktet var angitt som «Lyse Fastpris – 89,93 øre/01.11.2022». Selskapet sendte 11. desember ut «Bekreftelse på strømavtale» til klager per e-post, der det fremgår at avtalen var «Lyse fastpris» og at avtalen hadde en varighet fra 16. desember 2021 til 1. november 2022. Selskapet har i korrespondansen med klager opplyst at oppstartstidspunktet 16. desember 2021 ble satt på bakgrunn av at klager bestilte avtalen 30. november 2021, og at oppstartstidspunktet avventet utløpet av angrefristen på 14 dager.
Klager har gjort gjeldende at han har krav på en fastprisavtale som varer i 12 måneder fra oppstart, slik at denne først utløper 16. desember 2022. Klager har i denne sammenheng vist til hvordan avtalen ble markedsført. Hva som fulgte av markedsføringen av produktet er ikke nærmere belyst, og nemnda finner dette uansett ikke avgjørende for hva som ble avtalt i denne saken. Nemnda viser til at det fremgår forutsetningsvis av produktbetegnelsen som ble angitt i bestillingsbekreftelsen at avtalen hadde en varighet til «01.11.2022». Videre fremgår det av bekreftelsen av oppstart av strømavtalen at avtalen løp frem til 1. november 2022. Klager protesterte ikke mot denne varigheten da han mottok bekreftelsene, noe han hadde anledning til. Ut fra en helhetsvurdering av avtaleinngåelsen, legger nemnda derfor til grunn at varigheten av fastprisavtalen var frem til 1. november 2022. I den grad klager gjennom markedsføringen er gitt et annet inntrykk, er det uheldig om markedsføringen har vært villedende, og avtalen skulle i så fall snarere vært markedsført ut fra utløpstidspunktet. Slik denne saken står, mener nemnda likevel ikke at dette får betydning for hva som er avtalt.
Nemnda har merket seg at klager har opplyst at en utløpsdato 16. desember 2022 har fremgått av selskapets mobilapplikasjon, men har ikke dokumentert dette nærmere, ettersom dette ble borte fra applikasjonen da avtalen opphørte. Selskapet har i korrespondansen med kunden reist spørsmål ved om dette kan være riktig, ettersom de selv ikke har opplyst om dette. Ut fra en helhetsvurdering av saken finner ikke nemnda grunn til å nærmere inn på dette spørsmålet.
Etter dette legger nemnda til grunn at opphør var avtalt til 1. november 2022.
Ved opphør av en tidsbegrenset fastprisavtale påpeker nemnda at selskapet skal varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før avtalen utløper, jf. standard kraftleveringsavtale § 5-3. Dersom varslingsreglene i standard kraftleveringsavtale ikke er fulgt, har nemnda i sin praksis lagt til grunn at den endring som varsles ikke kan anses gjennomført. Selskapet har fremlagt en udatert melding der selskapet varsler om at fastprisavtalen utløper, men der utløpsdato ikke er angitt på annen måte enn ved «##Tildato##». Hvorvidt dette er en melding som ble sendt klager, og når den eventuelt ble sendt, er ikke klart for nemnda. Nemnda finner grunn til å påpeke at dersom dette er en kopi av den meldingen som er sendt klager, oppfyller den ikke standardavtalen § 5-3, ettersom formålet med bestemmelsen er å varsle kunden om det utløpet som nærmer seg. Nemnda oppfordrer derfor selskapet til å foreta en vurdering av om varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 er oppfylt i denne saken. Nemnda tilføyer at kunden uansett må anses å ha blitt varslet om utløpet ved mottak av faktura for november 2022, samtidig som kundens krav i saken er begrenset til å gjelde frem til 16. desember 2022.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
