Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav etter bedriftsavtale.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.
Historikk:
10.09.2020 – Partene inngår avtale om produktet «Aktiv Bedrift».
25.08.2021 – Klager overføres fra produktet «Aktiv Bedrift» til «Trygg Bedrift» etter samtale med kunderådgiver.
Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløpet som han hevder at han har blitt overfakturert etter bedriftsavtalen.
Klager bestrider betalingsplikt for de kostnadene som overstiger det han ville betalt etter en privat forbrukeravtale. Han reagerer på at innklagede har tilbudt ham en bedriftsavtale, og opplever at selskapet har villedet ham i sitt innsalg av avtalen. Klager peker på at kraftleveransen skulle gå til hans private bolig og fritidsbolig.
Klager viser til egne beregninger der han sammenligner utgiftene han ville hatt etter en alminnelig spotprisavtale og de faktiske utgiftene han har hatt etter bedriftsavtalen. Han reagerer på at betalingskravenes størrelse ligger markert over det han kunne forvente seg som privatperson.
Klager mener selskapets representant ikke har gitt ham tilstrekkelige opplysninger under innsalget av avtalen. Han mener at produktnavnet «Trygg Bedrift» er egnet til å villede kunden.
Fortum Strøm AS opprettholder betalingskravene etter bedriftsavtalen under henvisning til at det ikke foreligger grunnlag for å frita klager fra betalingsforpliktelsen. Selskapet forklarer at avtaleproduktet «Trygg Bedrift» fungerer som en spotprisavtale mellom april og september, og som en forvaltningsavtale mellom oktober og mars.
Selskapet viser til markedssituasjonen i vinterhalvåret 2020 og 2021 som årsak til de økte prisene. Prisøkningen nødvendiggjorde en oppjustering av forvaltningsprisen, noe klager etter avtalen er forpliktet til å dekke.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale fakturakrav i bedriftsavtale. Spørsmålet i saken er om klager kan kreve tilbakebetalt differansen mellom utgiftene etter bedriftsavtalen og det han ville ha betalt etter en spotavtale for forbrukere.
Slik saken er opplyst inngikk partene 10. september 2020 avtale om produktet «Aktiv Bedrift». Etter kontakt med selskapets kundebehandlere ble klager 25. august 2021 overført til forvaltningsproduktet «Trygg Bedrift». Selskapet har opplyst til nemnda at «Trygg Bedrift» var et kombinasjonsprodukt for bedrifter som fungerte som en spotprisavtale mellom april og september, og som en forvaltningsavtale mellom oktober og mars.
Nemnda ser først på hvilken adgang selskapet hadde til å oppføre klager på et bedriftsprodukt. Klager har anført at han inngikk avtale om kraftleveranse i egenskap av å være en privat forbruker, mens selskapet på sin side har fastholdt at partene er bundet av bedriftsavtalen. Spørsmålet er følgelig om klager må anses som privat forbruker i denne sammenhengen. Spørsmålet har betydning dels for nemndas kompetanse til å behandle klagen, dels for spørsmålet om hvilke rettsvirkninger dette skal ha for løsningen av saken.
Både forbrukerkjøpsloven og Elklagenemndas vedtekter, nemndsavtalen av 2016, pkt. 1.4, bygger på at forbrukerbegrepet omfatter en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Slik saken er opplyst, finner nemnda det klart at klager har inngått avtaler med Fortum Strøm AS i egenskap av å være en privat forbruker. Avtalen er inngått med ham som fysisk person, samtidig som kraftleveransene har skjedd til klagers private bolig og fritidsbolig, uten tilknytning til noen form for næringsvirksomhet. Selskapet har heller ikke fremlagt opplysninger som tilsier at klager likevel må anses som næringsdrivende i denne sammenhengen.
Nemnda påpeker at en forbruker som det klare utgangspunkt ikke taper sine rettigheter alene fordi forbrukeren inngår en bedriftsavtale, slik Fortum Strøm AS gjør gjeldende. Klager har krav på å bli stilt som om det er inngått avtale for private forbrukere, med de rettigheter det innebærer, enten disse følger av fremforhandlede standardavtaler for det aktuelle produktet, eller der dette følger av bakgrunnsretten. Klager har videre krav på å få tvister behandlet av Elklagenemnda. Nemnda tilføyer at den finner det kritikkverdig når selskaper selger inn bedriftsavtaler til forbrukere, ettersom det da kan oppstå uklarheter om kundens rettsstilling.
Slik saken er opplyst ble klager 25. august 2021 overført til forvaltningsproduktet «Trygg Bedrift», som inneholdt en nærmere fastsatt variabel periode fra oktober til mars, basert på gjennomsnittet for markedsforventningene for den kommende perioden. Standard variabel-produkter har den risikoen ved seg at prognosene for fremtidig kraftpris som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen. Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring at produktet har en risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.
Høsten 2022 materialiserte denne risikoen seg i en rekke standard variabel-produkter hos en
rekke tilbydere. Prognosen for fremtidige kraftpriser i denne perioden, særlig for oktober 2022, var høye, mens de faktiske spotpriser viste seg å bli lave. Dette resulterte i et avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket, ettersom den ga lite støtte til kundene som hadde standard variabel-produkter siden strømstøtteordningen bygger på markedsprisen i form av spotpriser.
Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i
pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som innførte en varslingsfrist på minst 30 dager før endringen trer i kraft – først tredde i kraft fra 1. november 2022 og derfor ikke får anvendelse i denne saken.
Spørsmålet er om Fortum Strøm AS har godtgjort å ha fulgt reglene for prisvarsling slik disse følger av standard kraftleveringsavtale § 6. Fortum Strøm AS har ikke i sitt tilsvar eller i øvrig dokumentasjon lagt frem dokumentasjon som viser at varslingsreglene i § 6 er fulgt, samtidig som det har formodningen mot seg at selskapet har oppfylt den avtalefestede varslingsplikten som gjelder overfor forbrukere når avtaleproduktet har vært innrettet mot bedriftskunder.
Nemnda finner på denne bakgrunn at selskapet – når det ikke har godtgjort at varslingsreglene er fulgt – må bære risikoen for at varsling ikke er godtgjort. Virkningen av at varslingsreglene ikke er fulgt, er i samsvar med nemndas praksis at endringene ikke får virkning for kunden. Ettersom nemnda ikke kan se at varslingsreglene på noe tidspunkt er overholdt, har klager som utgangspunkt krav på å bli avregnet etter den prisen som senest er akseptert. Avtalen ble inngått i august 2021 etter samtale med kunderådgiver, det vil si i en periode av avtalen da spotpris var gjeldende. Selv om det fremgår av klagen at den først og fremst retter seg mot faktureringen for perioden fra oktober 2022, konkluderer nemnda med at klager har krav på en ny beregning av de beløp han skal betale fra dette tidspunkt, og der det legges til grunn at han står på spotprisvilkårene for sommermånedene i hele kalenderåret i avtaleperioden.
Klager har etter dette krav på å bli stilt som om han inngikk en alminnelig spotprisavtale og har følgelig krav på å få tilbakebetalt det beløp som han har betalt for mye.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
