Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav. Klager hevdet at han hadde blitt overfakturert sammenlignet med tidligere måneder, at det måtte foreligge feil ved beregningen av kravet og at han var dobbeltfakturert. Tibber Norge AS fastholdt kravet og viste til at klager var avregnet for tre måneder. Selskapet avviste at det var tale om over- eller dobbeltfakturering. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Tibber Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for omtvistede krav.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.
Historikk:
29.08.2022–11.10.22 – Kraftleveranse etter avtale mellom partene.
02.09.2022 – Første bestridte faktura foreligger.
06.10.2022 – Andre bestridte faktura foreligger.
07.10.2022 – Klager kontakter selskapet og bestrider kravene.
12.10.2022 – Klager sier opp avtalen.
18.10.2022 – Tredje bestridte faktura foreligger.
05.04.2023 – Klager betaler omtvistet beløp.
Krav: Klager bestrider at han hadde plikt til å betale de bestridte fakturaene.
Partenes anførsler:
Klager bestrider at han har betalingsplikt for de bestridte fakturaene. Han hevder at selskapet ikke hadde grunnlag for å fakturere ham etter en så høy pris og viser til at han normalt ble fakturert omkring kr 4500 per måned, og at det ikke kan stemme at han er fakturert kr 9000 for en treukersperiode. Klager hevder at det i alle tilfeller ikke kan faktureres på forskudd når beløpet er så stort.
Klager mener at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har spesifisert betalingskravet. Han peker på at han ikke har mottatt faktura fra innklagede, og stiller seg uforstående til senere betalingsoppfordring fra inkassoselskapet. Han mener at han har blitt fakturert dobbelt for samme periode, og at han allerede har betalt med frigjørende virkning. Han peker på at beløpet heller ikke samsvarer med faktisk forbruk.
Tibber Norge AS fastholder betalingskravet og avviser klagers anførsler. Selskapet hevder at faktura er sendt klager per e-post til e-postadressen som er registrert i deres kundedatabase. Selskapet peker på at det er registrert en annen e-postadresse hos dem enn den klager bruker. Det understreker at faktura også har vært tilgjengelig i deres mobilapplikasjon.
Selskapet avviser at det har fakturert klager flere ganger for samme periode og opprettholder kravene i sin helhet. Det peker på at betalingskravene relaterer seg til perioden mellom 29. august og 11. oktober 2022 som årsak til at klager er avregnet tre ganger.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for de bestridte fakturaene. Spørsmålet er om klager er fakturert korrekt.
Slik saken er opplyst inngikk partene avtale 14. august 2022 om leveranse av kraft med oppstart 29. august 2022. Avtalen ble avsluttet etter oppsigelse fra klager 12. oktober 2022. Leveranseperioden til klager i avtaleforholdet var derfor fra 29. august til 11. oktober 2022.
Klager har anført at beløpet han er krevd for relaterer seg til en treukersperiode, og at han derfor må anses å ha blitt overfakturert. Utfra dokumentasjonen i saken er ikke nemnda enig i dette. Nemnda finner det godtgjort at klager først ble fakturert for perioden 29. august–31. august 2022, så for perioden 1. september–30. september 2022 og til slutt for perioden 1. oktober–11. oktober 2022.
Basert på den dokumentasjonen som er fremlagt av selskapet, kan ikke nemnda se at det knytter seg feil til faktureringen for noen av terminene. Slik nemnda ser det, har selskapet godtgjort at klager er avregnet i samsvar med innmeldte verdier i Elhub og etter avtalt pris. Klager er etter dette fakturert korrekt. Nemnda bemerker likevel at markedsprisene i periodene var tidvis ekstraordinært høye, noe ga seg utslag i unormalt høye strømregninger.
Nemnda kan heller ikke se at det foreligger mangelfull spesifikasjon av fakturaene i strid med leveranseforskriften § 7-2. Nemnda tilføyer at fakturaen som ble utstedt 6. oktober 2022 også inneholdt et forskuddsbeløp på kr 4418,44 for perioden 1. oktober 2022–17. oktober 2022. Slik saken er opplyst for nemnda, foretok klager helt begrensede betalinger på denne fakturaen, og han innfridde herunder ikke forskuddsbeløpet. I den endelige avregningen av klager har selskapet frafalt dette forskuddsbeløpet. Slik denne saken ligger an, er det derfor ikke nødvendig for nemnda å gå inn på kravet om forskuddsfakturering fra Tibber Norge AS.
Nemnda tilføyer at selskapet ved flere anledninger har sendt informasjon på e-post til klager på den adressen som klager oppga i forbindelse med avtaleinngåelsen. I samsvar med langvarig praksis hos nemnda, har kunder selv risikoen for å sørge for at kundeforholdet er registrert med korrekt e-postadresse hos kraftleverandøren. Det forhold at klagers e-postadresse ble uriktig registrert av ham selv, må klager selv bære risikoen for. Slik denne saken ligger an, ser nemnda ikke grunnlag for å gå inn på spørsmålet om etterlevelse av personvernforordningen (forordning 2016/679 – GDPR) artikkel 5 bokstav d, som er gjennomført i norsk lov gjennom personopplysningsloven § 1, og som pålegger næringsdrivende en forpliktelse til å sørge for at personopplysninger er oppdaterte.
Nemnda konkluderer etter dette med at grunnlaget for de bestridte kravene er godtgjort av selskapet, og at klager etter dette hadde plikt til å betale de bestridte kravene.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 18. desember 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.