Sak: 23-602 Klage knyttet til avtalevilkår og oppsigelse – Tinde Energi AS (Nuax AS)

Publisert

Saken gjaldt uenighet om selskapets adgang til å overføre klager til en bedriftsavtale. Klager bestred overføringen og krevde å bli satt tilbake på fastprisavtalen. Han fastholdt at han måtte anses som en privat forbruker og anførte at hoveddelen av leveransen gikk til privat forbruk. Tinde Energi AS innga ikke tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgikk at selskapet anså klager som næringsdrivende og at det av den grunn overførte ham til selskapets eneste bedriftsprodukt. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Tinde Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
 
Saken gjelder uenighet om selskapets adgang til å overføre klager til en bedriftsavtale.  

 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 5-1 og 6.  

 

Historikk:  

13.08.2021 – Klager inngår fastprisavtale med Tinde Energi AS. 
30.06.2022 – Klager orienteres om at avtalen overføres til GNP Energy AS.  

24.08.2022 – Klagers fastprisavtale videreføres likevel hos Tinde Energi AS.  

05.10.2022 – Selskapet flytter klager over til en bedriftsavtale og varsler at innbetalte fakturaer på fastprisavtalen vil bli korrigert. 

14.10.2022 – Klager henvender seg til selskapet og hevder å være forbruker.  

 

Krav: Klager bestrider avtaleoverføringen og krever å bli tilbakeført til fastprisavtalen.  

 

Partenes anførsler:  

 

Klager bestrider overføringen fra fastprisavtalen til en forvaltningsavtale for bedrifter med grunnlag i at kraften leveres til ham som privatperson. Han fastholder sin posisjon som forbruker og viser til at omkring 80 % av kraftleveransen benyttes til privat forbruk. De øvrige 20 % forklarer klager at benyttes til en låve på jordbrukseiendommen hans.  

 

Klager stiller seg uforstående til at selskapet endret avtalen til en bedriftsavtale etter 14 måneder som privatkunde. Han legger til at også netteier og tidligere kraftleverandør har vurdert ham som en privatkunde.  

 

Klager bestrider at selskapet har hatt adgang etter standardavtalen til å si opp fastprisavtalen og sette ham over på en forvaltningsavtale.  

 

Tinde Energi AS har ikke besvart sekretariatets gjentatte henvendelser og har ikke inngitt tilsvar i saken. Av saksopplysningene fremkommer at selskapet anser klager som næringsdrivende, og at han av den grunn ble overført til selskapets eneste bedriftsavtaleprodukt.  

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om selskapets adgang til å si opp klagers fastprisavtale og overføre ham til en forvaltningsavtale for bedrifter.  

 

Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør, er dette derfor ikke til hinder for at nemnda tar klagene til realitetsbehandling. 

 

Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi AS, som senere skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.  

 

Etter dette tas saken til realitetsbehandling. 

 

Nemnda legger til grunn at klager inngikk en fastprisavtale med Tinde Energi AS 13. august 2021 med tre års varighet, og som derfor skulle utløpe omkring august 2024. Klager fikk 30. juni 2022 beskjed om at klager ble overført til GNP Energy AS, men denne overføringen ble slik nemnda forstår det ikke gjennomført. Klager fikk 24. august 2022 videreført fastprisavtalen hos Tinde Energi AS. Tinde Energi AS satte 5. oktober 2022 klager over på en forvaltningsavtale for bedrifter. Det er denne overføringen som er omtvistet i saken.  

 

Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 5-1 første ledd er at det bare er kunden som kan si opp en tidsavgrenset fastprisavtale før avtaleperioden er utløpt. Kraftleverandøren har bare adgang til å si opp avtalen ved flytting, jf. § 5-1 annet ledd. Slik saken er opplyst ble klagers fastprisavtale i denne saken sagt opp av selskapet som følge av en intern vurdering, der selskapet konkluderte med at klager ikke oppfylte kriteriene for den aktuelle avtalen.  

 

Situasjonen faller følgelig utenfor den adgangen kraftleverandøren har til å si opp tidsavgrensede fastprisavtaler etter § 5-1. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger annet rettsgrunnlag for overføringen, for eksempel samtykke fra kunden. Nemnda tilføyer for øvrig at slik saken er opplyst, har nemnda ingen holdepunkter for å konstatere at selskapets oppfatning av klager som ikke å være forbruker, var riktig. Ut fra det forbrukerbegrepet som ligger til grunn for blant annet forbrukerkjøpsloven og for nemndsavtalen for Elklagenemnda, er det på det rene at avtalen er inngått med klager som fysisk person, samtidig som nemnda legger til grunn at avtalen ikke hovedsakelig ble inngått i hans eventuelle næringsvirksomhet. Slik saken er opplyst har klager anført at det ble inngått avtale med Tinde Energi AS med sikte på kraftleveranse til hans private husholdning, med unntak for en låvebygning på eiendommen som ble benyttet i næringsvirksomhet. Selskapet har ikke imøtegått klagers opplysning om formålet med avtalen, og har heller ikke fremlagt dokumentasjon som motbeviser at kraftleveransen hovedsakelig ble inngått til et privat formål. Nemnda legger etter dette klagers saksfremstilling til grunn og anser ham som en forbruker. 

 

Som følge av at selskapet ikke har hatt hjemmel for avtaleoverføringen til bedriftsavtalen, får ikke overføringen rettsvirkning overfor klager. Klager har følgelig krav på å bli stilt som om fastprisavtalen gjaldt ut bindingstiden eller frem til klager byttet kraftleverandør. 

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

 

Uttalelsen er enstemmig. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold. 

 

Oslo, 18. desember 2023 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.